Afrika

fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigasjon Hopp til søk
Afrika
Afrika Asien Antarktika Europa Nordamerika Ozeanien Südamerika Plasseringen av Afrika på et verdenskart
Om dette bildet
flate 30.221.532 km²
befolkning ca 1,3 milliarder
Befolkningstetthet ca. 43 innbyggere / km²
land 55 [1]
Tidssoner UTC - 1 ( Kapp Verde ) til UTC + 4 ( Mauritius og Seychellene )
Satellittbildemosaikk av Afrika

Afrika er en av de kontinentene på jorden . Arealet på 30,2 millioner km² tilsvarer omtrent 22% av planetens totale landareal, det har en befolkning på omtrent 1,3 milliarder mennesker (2017). [2] Han er både for ekspansjon og etter befolkning det nest største kontinentet etter Asia . Nesten alle afrikanske stater er medlemmer av FN og Den afrikanske union . Kontinentet er hovedsakelig landlig og preget av høye fødselsrater , som faller på grunn av modernisering. På grunn av den kraftige økningen i urbaniseringen siden rundt 1950, bor flere og flere afrikanere i byområder. Noen afrikanske byer er blant verdens største storbyområder , inkludert Kairo , Lagos , Kinshasa , Johannesburg , Luanda og Alexandria .

I følge " out-of-Africa theory " anses Afrika å være " menneskehetens vugge ", hvor utviklingen til det anatomisk moderne mennesket Homo sapiens fant sted i løpet av hominiseringen . En av de tidligste avanserte sivilisasjoner av menneskeheten ble dannet i det gamle Egypt . I løpet av årtusenene dukket det opp forskjellige " store imperier " som Abyssinian Empire på kontinentet. Slavehandelen med de afrikanske imperiene siden 1500-tallet og den senere koloniseringen av europeiske stater (" Race for Africa ") førte til en til tider tegnebrettlignende deling av territorium. Dette ble vedtatt av mange nyopprettede afrikanske stater i løpet av avkoloniseringen fra midten av 1900 -tallet. De heterogene folkene i Afrika hadde tradisjonelt andre bosettingsområder, noe som bidrar til forskjellige konflikter og kriger om territorielle, råvarer og maktkrav.

Mens de fleste av Afrikas land lenge ble styrt av enevelde , ble demokratiske bevegelser mer utbredt fra slutten av 1900 -tallet og fremover, med Afrika -regionen som har fungert verst siden begynnelsen av demokratimålinger . Fattigdom, hungersnød, barnedødelighet og helseproblemer har blitt redusert betydelig de siste tiårene gjennom utdanning, økonomiske , medisinske og infrastrukturelle fremskritt. Med noen få unntak som Sør -Afrika , Nigeria , Egypt , Algerie , Angola og Marokko , er betydningen av de afrikanske statene i verdensøkonomien fortsatt lav når det gjelder BNP . Imidlertid har flere afrikanske land vært blant verdens raskest voksende økonomier siden begynnelsen av det 21. århundre. Kontinentets råvarer og landbruksvennlige områder har stadig større betydning for de afrikanske landene, så vel som de industrialiserte og fremvoksende landene som handler med dem.

Afrikas geografi og natur er mangfoldig, det er et stort antall naturbeskyttede nasjonalparker . Den afrikanske UNESCOs verdensarv er omfattende.

etymologi

I antikken refererte det latinske navnet Afrika bare til området i den romerske provinsen med samme navn i det som nå er Tunisia rundt Kartago . Kontinentet (opprinnelig bare Nord -Afrika vest for Nilen) ble ofte kalt Libya i antikken. Navnet Afrika ble først brukt av den romerske senatoren og generalen Scipio Africanus og er avledet fra det latinske ordet Afer (flertall: Afri ), som betyr noe sånt som "afrikanere, punere " og igjen kan stamme fra en lokal stamme. Andre tolkninger knyttet til det populære navnet Afer fra det hebraiske ʿafar ("støv"), den greske aphrike ("kaldt") eller det latinske aprica ("solfylte").

geografi

Südamerika Nordamerika Ozeanien Antarktika Europa Afrika Ozeanien Asien Nordamerika
Plasseringen av Afrika i verden

Afrika er omgitt mot nord av Middelhavet , i vest av Atlanterhavet , i øst av Det indiske hav og Rødehavet . Kystlinjen er 30 490 km, noe som er relativt lite i forhold til det store området. Den eneste landforbindelsen til andre fastlandsmasser er til Eurasia på punktet på Sinai -halvøya , som ligger mellom Afrika og den arabiske halvøy . Europa ligger nærmest Afrika på Gibraltarsundet og Sicilia -sundet . Det sørligste punktet i Afrika er Cape Agulhas 34 ° 50 'sør. Det afrikanske kontinentet er bare litt delt; den har færre øyer og halvøyer enn noe annet kontinent.

På grunn av sin beliggenhet på begge sider av ekvator og sin kompakte form, har Afrika den største sammenhengende landmassen i tropene . 75% av Afrikas område ligger innenfor tropene , som danner den matematiske tropiske grensen. En stor del av Sentral- og Vest -Afrika er dekket av tropisk regnskog ; Kongo -bassenget er det nest største regnskogsområdet i verden etter Amazonas. Store ørkener har oppstått rundt tropene, som sprer seg gjennom ørkendannelse ; Sahara i nord blir bare avbrutt av elveoasen i Nilen , i sør er det Namib som en tåket ørken og Kalahari som en tørr savanne . Sør for Sahara ( Sahel -sonen ) og i Øst -Afrika ned til Sør -Afrika er det enorme savanneområder . De tørre skoger og brann økosystemer , f.eks Mopane , Miombo eller Chipya vegetasjon, spres i området av to årlig nedbørs maksima. Sørøst -Afrika er mer fruktbar på grunn av påvirkning av monsunene og de store dalene i Zambezi og Limpopo .

Det minste landet på fastlandet, Gambia , er omtrent på størrelse med Kypros og det største, Algerie , omtrent syv ganger størrelsen på Tyskland. Den største øya er Madagaskar , som ligger utenfor den sørøstlige kysten av Afrika i Det indiske hav.

Regioner i Afrika:
██ Nord -Afrika
██ Vest -Afrika
██ Sentral -Afrika
██ Øst -Afrika
██ Sør -Afrika

kontur

Følgende inndeling av Afrika i regioner [3] brukes blant annet av FNs statistikkbyrå UNSD :

  • Nord-Afrika
  • Vest Afrika
  • Sentral -Afrika
  • Øst Afrika
  • Sør -Afrika (navngitt annerledes enn de andre regionene for å skille det fra staten Sør -Afrika )

Vann

Nedslagsfelt i de store vannsystemene i Afrika

Stille vann

Det er to grunnleggende typer innsjøer. På den ene siden er det bassengbassengene, som strekker seg flatt og bredt og endrer størrelsen veldig sterkt på grunn av fordampning. Et eksempel på dette er Tsjadsjøen . På den annen side er gravesjøene, som ligger i øst- og sentralafrikanske kløfter, veldig dype, lange og smale. Eksempler på dette er Lake Malawi eller Tanganyika -sjøen .

Strømmende vann

Det er også to typer elver i Afrika som spiser bassengområder; B. Shari , som mater Tsjadsjøen , eller Okavango , som siver inn i Okavangodeltaet og fordamper. På den annen side er det elvene som renner ut i havet, de har en høy gradient og derfor har en høy strømningshastighet, eksempler er Nilen , som renner ut i Middelhavet, Niger , Kongo og Orange , som renner ut i Sør Atlanterhavet strømmer inn i, eller Zambezi, som renner ut i Det indiske hav .

  • Den lengste elven i Afrika og samtidig den lengste eller nest lengste elven på jorden , siden Amazonas lengde - avhengig av definisjonen - er mellom 6500 kilometer og 6800 kilometer, Nilen er 6671 km. Det renner ut i Middelhavet.
    • På de øvre delene av Nilen er Victoriasjøen (68 870 km²), den største innsjøen i Afrika og den tredje største innsjøen i verden etter Det Kaspiske hav og Lake Superior .
  • Den nest lengste elven i Afrika og den mest vannrike på kontinentet er Kongo med 4374 km. Det renner ut i Sør -Atlanteren .
    • En høyre sideelv til Kongo er den 350 km lange Lukuga , den eneste utløpet av den østafrikanske Lake Tanganyika. På 1470 moh er dette den nest dypeste innsjøen i verden etter Baikal -sjøen .
  • Etter Nilen og Kongo er Niger den tredje lengste elven eller bekken i Afrika med en lengde på 4184 km. Etter å ha forlatt Kainji -reservoaret renner Niger inn i Sør -Atlanteren. Dens nedslagsfelt er 2.261.763 km².
  • På 2.736 km er Zambezi den fjerde lengste elven i Afrika og den største afrikanske elven som renner ut i Det indiske hav . Nedslagsfeltet dekker 1.332.574 km², noe som tilsvarer omtrent halvparten av Nils nedslagsfelt.
    • Malawisjøen med 29 600 km² er en av de dypeste innsjøene i Afrika på 706 moh. Utstrømningen er Shire -elven , som renner ut i Zambezi etter 402 km.

Grunnvann

Grunnvannskartet over Afrika publisert av British Geological Survey (BGS) viser at i de fleste bebodde områdene kan vannet til og med heves til overflaten med håndpumper. [4] [5]

Fjell og fjell

Landskapet til Virunga -vulkanene

I nord-vest for Afrika strekker de geologisk unge Atlas- og Maghreb- fjellene seg gjennom delstatene Marokko, Algerie og Tunisia , som oppsto sammen med Alpene i løpet av tilnærmingen mellom de afrikanske og de eurasiske platene .

The Great Rift Valley , som er en forlengelse av det rift valley under Rødehavet og indikerer en separasjon av Afrikas Horn og Arabia fra resten av Afrika, går gjennom øst for Afrika. Den resulterende vulkanismen har blant annet skapt Kilimanjaro -massivet , det høyeste fjellmassivet i Afrika, Ruwenzori -fjellene og Mount Kenya -massivet . I det videre forløpet av riftdalen ligger Turkana -sjøen , Kiwu -sjøen , Tanganyikasjøen og Malawisjøen, samt de nedre delene av Zambezi.

De fem høyeste fjellene eller fjellmassivene med hvert sitt høyeste fjell
fjellkjede fjell høyde Land
Kilimanjaro -massivet Kibo (Uhuru -toppen) 5895 moh Tanzania
Mount Kenya -massivet Batian 5199 moh Kenya
Ruwenzori -fjellene Margherita Peak 5109 moh DR Kongo og Uganda
Abyssinia høylandet Ras Daschan 4533 moh Etiopia
Virunga vulkaner Karisimbi 4507 moh Rwanda , DR Kongo og Uganda

I tillegg Atlas med Toubkal (4165 m) i Marokko, Mount Meru (4562,13 m), en øy fjellet i Tanzania og Kamerunberg (4095 m), en øy fjellet i Kamerun , er blant de høyeste fjell, fjellkjeder eller fjellene på kontinentet.

klima

Nedbørskart over Afrika

De klima i Afrika spenner fra det stadig fuktig og varmt tropisk klima til den kalde Afro-Alpine høyde på de høyeste toppene. Den nordlige delen av Afrika og det ekstreme sørvest består hovedsakelig av ørkener med tørt klima , mens det mot ekvator blir mer og mer fuktig . Afrika er det heteste kontinentet på jorden, og landområdet er den eneste delen av verden som omfatter hele den nordlige og sørlige tropiske sonen. Nesten 60% av den totale landoverflaten består av tørre områder og ørkener. [6] Rekorden for den høyeste temperaturen som noen gang er registrert, 1922 i Libya (58 ° C), ble diskreditert i 2013. [7] [8]

geologi

Det meste av Afrika består av svært gamle ( prekambriske ) plattformer som stort sett er dekket av yngre sedimenter fra Karoo -supergruppen .

Geologisk den arabiske Plate tilhører Afrika, som Afrika er avgrenset i nordøst av Taurusfjellene i det sørlige Tyrkia og av Zagros-fjellene i det vestlige Iran .

Vegetasjon og dyreliv

Vegetasjonsområder i Afrika: mørkegrønne tropiske regnskoger; rødlig: ørkener og halvørkener, lysere grønne toner: savanner; lilla: Middelhavsvegetasjon (for legende se vegetasjonskart )

De viktigste vegetasjonsområdene på det afrikanske kontinentet er på den ene siden regnskogene i Vest- og Sentral -Afrika, på den andre siden de tre store ørkenområdene og for det tredje savannen og tørre skogsområder i mellom. Den sentralafrikanske regnskogblokken i området av Kongo -bassenget er isolert fra regnskogene på sørkysten av Vest -Afrika. De tre viktigste ørkenene eller halvørkenene er Namib i sør, Sahara i nord og halvørkenområdene på Afrikas horn , som imidlertid er knyttet til Sahara. Innen savannene skilles det vanligvis mellom våte savanneskogmosaikker og tørre savanner, som igjen skilles fra hverandre av omfattende skogssavaner. Disse skogssavannene kalles Miombo i sørøst og Doka i nordvest. I tillegg er det også middelhavsformer av vegetasjon nord for Sahara. Typisk høyfjellvegetasjon finnes i Nord -Afrika i Atlasfjellene , i det etiopiske høylandet og spesielt i mange, delvis isolerte fjellmassiver i Øst -Afrika, som Kilimanjaro , Kenya og Ruwenzori -fjellene . Cape -området er en spesialitet, som er merkbar for sitt spesielle biologiske mangfold og har sin egen flora . En annen spesiell form for vegetasjon er de sørafrikanske Karoo -steppene. [9]

Løver
Afrika er kjent for sine store flokker med ville dyr, her gnuer

Afrika er hjemsted for to zoogeografiske regioner . Mesteparten av dette er dekket av den Afrotropiske regionen , som inkluderer hele kontinentet sør for Sahara, mens delene nord for Sahara er inkludert i den palearktiske regionen . Dette skyldes mange arter fra Nord -Afrika, som også forekommer i Europa og Nord -Asia eller har nære slektninger der. Disse inkluderer Berber -hjorten (en underart av kronhjorten) og den nå utdøde Atlasbjørnen . Faunaen i Afrika, spesielt sør for Sahara, kjennetegnes fremfor alt av et stort utvalg av store pattedyr. De største terrestriske pattedyrartene på kontinentet er den afrikanske elefanten og skogselefanten , flodhester og neshorn . Andre typiske store dyr er Cape bøffel , giraffer , sebraer , mange arter av antiloper og duiker, samt ulike griser . I Danakil området, er det også rester av den afrikanske villesel , og i fjellene i Nord-Afrika steinbukk og manke sau . Store rovdyr er også godt representert av løver , leoparder , geparder , hyener og villhunder . Mindre rovdyr er representert av aardulven , forskjellige kravlekatter , mongooses , katter , rever , sjakaler og noen mår som honninggreven . Spesielt de sentralafrikanske skogområdene er hjemsted for et stort utvalg av forskjellige primater. Disse inkluderer gorillaer , sjimpanser , aper , galagoer og potter . Typiske afrikanske pattedyr ordrer er jordsvin , hyrax , elefant shrew , oter shrew og gullmoldvarper , som alle kommer fra gruppen av afrotheria . Denne gruppen av dyr inkluderer også elefantene og sjøkøene som den afrikanske manaten og dugongen og har sin opprinnelse i Afrika. Utbredte ordrer av pattedyr som også finnes i Afrika er flaggermus, insektetere, gnagere og harer. Pangoliner forekommer i Sør -Asia så vel som i Afrika. [9] Det største krypdyret på kontinentet er Nilen -krokodillen , den største fuglen den afrikanske strutsen .

Den store dyrefaunaen på den afrikanske savannen er i økende grad begrenset til individuelle beskyttede områder. De mest kjente blant dem, som Serengeti , Chobe nasjonalpark eller Kruger nasjonalpark, ligger i de østlige og sørlige delene av kontinentet. Naturtypene til innbyggerne i regnskogen forsvinner også. [9]

befolkning

Ethnolinguistic Groups of Africa (data fra 1959)
Befolkningstetthet i Afrika (2005)

Utvikling av befolkningen i Afrika (i millioner) [10]

Afrika har omtrent 1.257 milliarder innbyggere (2017), [11] den stort sett ubebodde ørkenen der det meste av Sør- Sahara i Afrika sør for Sahara bor. I Nord -Afrika , hvor det hovedsakelig bor berbere og arabere , er det rundt 210 millioner innbyggere. For 2050 forventer FN 2,5 milliarder og for 2100 ca 4,4 milliarder innbyggere. [12]

Den mest folkerike staten er Nigeria med over 200 millioner innbyggere. Landet med den laveste befolkningen er Seychellene med 80 000 innbyggere.

Den største byen i Afrika er Kairo ( Egypt ) med ca. 15,7 millioner innbyggere, etterfulgt av Lagos ( Nigeria ) med 14,3 millioner innbyggere; den tredje største byen på kontinentet er Kinshasa ( Den demokratiske republikken Kongo ) med 11,5 millioner innbyggere.

mennesker

Berberfolk bodde i Nord -Afrika i årtusener før arabernes ankomst rundt det 7. århundre . Siden den gang har disse hovedsakelig bodd i fjellområdene i Maghreb , hvor de fant tilflukt fra de arabiske inntrengerne, men i løpet av de følgende århundrene blandet de seg tydelig med dem og skapte sin egen Maghreb -kultur, som har noen forskjeller fra resten av den arabiske verden, for eksempel på språket . Folkene i Nordøst -Afrika, som f.eks B. Amhars er semittiske folk. Sahara er bebodd av nomadiske tuareger .

I Vest -Afrika bør folkene Mande og Gur nevnes. Hausa og Yoruba bor i det østlige Vest -Afrika , Wolof og Fulbe i den vestlige delen.

Sentral- og Øst -Afrika er hjemmet til Bantu , en gruppe som består av mange mennesker. Khoisan -folkene i Sør -Afrika er urfolk , det samme er berberne og tuaregene i Sahara og Maasai i Øst -Afrika. Den største gruppen mennesker som immigrerte i løpet av koloniseringen er boerne i Sør -Afrika . Moderne trekkbevegelser har brakt libanesere til Vest -Afrika og indianere og kinesere til Øst -Afrika.

språk

Totalt er det over 2000 uavhengige afrikanske språk, hvorav rundt 50 regnes som hovedspråk, som hvert snakkes av over en million mennesker. Noen av de store afrikanske språkene er swahili , Igbo , Hausa og Fulfulde . Engelsk , fransk og portugisisk er utbredte offisielle språk og arbeidsspråk i mange afrikanske land, ettersom de forenkler kommunikasjonen med de mange små språkene. Tysk snakkes også i Namibia , mens den har en spesiell status i Sør -Afrika [13] .

De afro-asiatiske språkene inkluderer arabisk , Hausa , amharisk og oromisk , mens Niger-Kongo-språkene inkluderer Bambara , Swahili , Wolof , Yoruba og Zulu . Khoisan -språkene snakkes av folkene med samme navn i Sør -Afrika; klikkelyder er karakteristiske for dem. På Madagaskar austronesisk språk som Malagasy , Howa (dialekt av Merina ) og andre er Merina dialekter talt.

Religion

Islam er utbredt i Nord -Afrika, Øst -Afrika og Vest -Afrika. Ifølge utenriksdepartementet tilhører 44,2% av alle afrikanere (inkludert arabere og berbere i Nord -Afrika) islam, ifølge CIA World Factbook 43,4%. I tillegg er det et stort antall mennesker, spesielt i Vest- og Sørøst -Afrika, som praktiserer tradisjonelle religioner . Det er anslått at dette er 13 til 20% av afrikanerne. De resterende 38 til 43% tilhører kristne trossamfunn . De fleste afrikanske kristne bor i Sør -Afrika. Denetiopiske ortodokse Tewahedo -kirken spiller en spesiell rolle, ettersom kongeriket Aksum gjorde kristendommen til statsreligion i Etiopia . Bahai , jødedom og hinduisme er også vanlige blant de ikke-afrikanske minoritetene.

Helse og helse

Gjennomsnittlig levealder for en afrikansk kvinne er 61,9 år, gjennomsnittlig levetid for en afrikansk mann 58,6 år. Det er dermed langt lavere enn på andre kontinenter (periode 2010–2015). [14] Afrika er også kontinentet som er hardest rammet av HIV / AIDS . Omtrent 4% av befolkningen er HIV -positive (se også: HIV / AIDS i Afrika ). [15] Siden rundt 2005 har det imidlertid blitt gjort fremskritt i kampen mot epidemien, og derfor øker gjennomsnittlig levealder igjen i nesten alle afrikanske land.

Utvikling av forventet levealder i Afrika (kilde: FN [14] )
Periode Forventet levealder
(År)
Periode Forventet levealder
(År)
1950-1955 37,5 1985-1990 51.7
1955-1960 40,0 1990-1995 51.7
1960-1965 42.3 1995-2000 52.3
1965-1970 44.4 2000-2005 53,7
1970-1975 46.6 2005-2010 57,0
1975-1980 48.7 2010-2015 60,2
1980-1985 50,5 2015-2020 62.4

I 2020 reagerte de afrikanske statene først på spredningen av koronaviruset på forskjellige måter og intensiteter. Egypt , Algerie, Marokko og Sør -Afrika ble spesielt hardt rammet i årets første kvartal. [16] Med sin understruktur Africa Centers for Disease Control and Prevention-Africa CDC, støtter Den afrikanske union medlemslandene i deres tiltak mot risikoen for infeksjon med COVID-19 . [17] [18] Det er regionale samarbeidssentre (RCC) for Nord -Afrika ( Kairo , Egypt [19] ), Øst -Afrika ( Nairobi , Kenya [20] ), Sør -Afrika ( Lusaka , Zambia [21]) ), vest Afrika ( Abuja , Nigeria [22] ) og Sentral -Afrika ( Libreville , Gabon [23] ).

historie

"Lucy", skjelettet til en Australopithecus afarensis

De eldste kjente menneskelige sporene av liv ble funnet i Afrika. Det anses som sikkert at herfra først Homo erectus og senere - den anatomisk moderne mannen (Homo sapiens) , som kom ut av befolkningen i Homo erectus som var igjen i Afrika, spredte seg til Asia og Europa. Følgelig ble de eldste steinverktøyene oppdaget i Afrika: [24] de enkle Oldowan -verktøyene fra " tidlig steinalder ", som i Europa er kjent som den gamle paleolitikum .

Egypt var en av de første avanserte sivilisasjonene i Nildalen i Nord -Afrika. Det var andre riker i Vest -Afrika som Ashanti og Haussa , men disse kom til mye senere. Det var også noen viktige kulturer i Øst- og Sør -Afrika, så vel som i dagens Sudan, den gang kalt Nubia eller Kush. Nubiske faraoer styrte også hele Egypt for et dynasti. Viktige kulturer i Sør -Afrika var for eksempel innbyggerne i Stor -Zimbabwe . Dette steinslottet var arkitektonisk et mesterverk for tiden og viktig for handelen mellom folkene i sør og øst. Swahili var kjent i Øst -Afrika.

Nord -Afrika ble koblet i stedet for atskilt fra Europa og Midtøsten ved Middelhavet. Kartago , grunnlaget for fønikerne i det som nå er Tunisia , ble grunnlagt rundt midten av det første årtusen f.Kr. Chr. Den dominerende stormakten i det vestlige Middelhavet til de puniske krigene i Roma ble erstattet var. Dette seiret fra 30 f.Kr. F.Kr. (erobring av Egypt) over hele Nord -Afrika.

Selv de gamle egypterne (dronning Hatshepsut ) foretok turer til Punt , sannsynligvis i det som nå er Somalia . Kongedømmet til dronningen av Sheba , som sannsynligvis hadde sitt senter i Sør -Arabia, sies å ha strukket seg over deler av Afrikas horn til Nord -Etiopia . Herskerne i Etiopia sporet nedstigningen til dronningen av Sheba. Herodotus rapporterer at rundt 600 f.Kr. F.Kr. Fønikiske sjømenn på oppdrag av farao Necho hadde på tre år Afrika fra Rødehavet for å omgå munningen av Nilen. Siden han rapporterer at de hevdet å ha sett solen "på sin høyre hånd", det vil si i nord, anses denne rapporten som troverdig. Den karthagiske admiralen Hannos reise rundt 500 f.Kr. er sikker . BC , som kom fra Sør -Spania i det minste til Sierra Leone .

Under den store migrasjonen erobret vandalene det romerske Nord -Afrika fra Marokko til Libya . Selv før Hijra immigrerte arabiske stammer til Nord -Afrika. Mit dem Siegeszug des Islam wurde Ägypten 641, Marokko 670 erobert. In den folgenden Jahrhunderten wurde Nordafrika fast vollständig islamisiert, der Sahel , West- und Ostafrika zumindest teilweise.

Afrika aus europäischer Sicht, um 1570
Afrika aus europäischer Sicht, um 1812

1250 richtete sich der Sechste Kreuzzug gegen Ägypten (die anderen Kreuzzüge richteten sich gegen Palästina ). Zwischen dem 9. und 16. Jahrhundert entwickelten sich im Gebiet des heutigen Mali mehrere mächtige, unabhängige Königreiche. Im 15. Jahrhundert wurde die Westküste Afrikas von Portugal aus erforscht. Portugal und Spanien errichteten im 15. und 16. Jahrhundert erste Stützpunkte an der Nordküste.

Nach der Entdeckung Amerikas war Afrika für die Europäer hauptsächlich als Quelle für Sklaven interessant. Ein erheblicher Anteil der Bevölkerung von Brasilien , Haiti und anderen Inseln der Karibik , aber auch der USA sind afrikanischer Abstammung. Zum Zweck des Sklavenhandels wurden Forts an den Küsten errichtet, den Transport aus dem Binnenland übernahmen meist einheimische Königreiche. Im ostafrikanischen Sklavenhandel waren bis ins 17. Jahrhundert arabische Händler vorherrschend. Das Innere des Kontinents war den Europäern weitestgehend unbekannt. Erste Forschungsreisen unternahmen Ende des 18. Jahrhunderts von der Association for Promotion the Discovery of the Interieur of Africa (Africa Association, London) ausgesandte Männer verschiedener Nationalitäten.

Nach der industriellen Revolution und dem Verbot des Sklavenhandels 1807 wurde Afrika eher uninteressant. Erst mit dem Aufkommen des Imperialismus wuchs das Interesse der europäischen Großmächte am dunklen Kontinent und der Wettlauf um Afrika führte innerhalb von weniger als 20 Jahren zur Besetzung fast des gesamten Kontinents. Auf der Kongokonferenz in Berlin wurde 1884/85 der größte Teil Innerafrikas zwischen den europäischen Mächten aufgeteilt, bis 1912 verloren die meisten afrikanischen Völker ihre Freiheit. Unabhängig blieben nur Liberia , eine Siedlungskolonie freigelassener nordamerikanischer Sklaven, sowie das alte Kaiserreich Abessinien (heute Äthiopien ), welches allerdings 1935 vom faschistischen Italien angegriffen und von 1936 bis 1941 von diesem annektiert wurde. Im Ersten Weltkrieg waren die deutschen Kolonien Kriegsschauplatz, viele Afrikaner kämpften auch in Europa. Im Zweiten Weltkrieg fanden Kämpfe vor allem in Nordafrika und am Horn von Afrika statt.

Kolonisation Afrikas um 1914

Im Zuge der Dekolonisation Afrikas wurden mehrere Staaten in den 1950er Jahren unabhängig. 1960 gilt als das Jahr der afrikanischen Unabhängigkeit , da der Großteil der französischen Kolonien in diesem Jahr in die Unabhängigkeit entlassen wurde. Als letzter Staat löste sich Dschibuti 1977 von europäischer Fremdherrschaft. In Südafrika ist die schwarze Bevölkerungsmehrheit erst seit 1994 an der Regierung. Vier Jahre zuvor endete die südafrikanische Besetzung Namibias. Einige Inseln und die Gebiete um die Städte Ceuta und Melilla gehören bis heute verschiedenen europäischen Staaten.

Durch die willkürlichen und die historischen und ethnisch-kulturellen Gegebenheiten außer Acht lassenden Grenzziehungen der Kolonialzeit wurde die Entwicklung eines Nationalgefühls in den meisten afrikanischen Staaten erschwert. Dies und die einseitige Ausrichtung der Wirtschaften auf Exportartikel führten ua dazu, dass die politische Lage in den meisten Staaten instabil ist und autoritäre Regime vorherrschen. Dadurch fällt ein großer Teil der natürlichen Reichtümer des Kontinents der Korruption zum Opfer beziehungsweise wird von internationalen Konzernen abgeschöpft. Verbunden mit unterentwickelter Infrastruktur, klimatischen Problemen, hohem Bevölkerungszuwachs und in neuerer Zeit sehr hohen AIDS -Raten führt dies dazu, dass fast ganz Afrika der Dritten Welt angehört. Mit der Agenda 2063 hat sich die Afrikanische Union in den 2010er Jahren auf die Umsetzung konkreter Ziele verständigt, um wesentliche Entwicklungshemmnisse zu beseitigen und dadurch bis zum Jahr 2063, Wohlstand für die afrikanische Bevölkerung geschaffen zu haben. Im Jahrzehnt davor begann Chinas Entwicklungsfinanzierung für Afrika .

Staaten Afrikas und abhängige Gebiete

Ägypten Tunesien Libyen Algerien Marokko Mauretanien Senegal Gambia Guinea-Bissau Guinea Sierra Leone Liberia Elfenbeinküste Ghana Togo Benin Nigeria Äquatorialguinea Kamerun Gabun Republik Kongo Angola Demokratische Republik Kongo Namibia Südafrika Lesotho Eswatini Mosambik Tansania Kenia Somalia Dschibuti Eritrea Sudan Ruanda Uganda Burundi Sambia Malawi Simbabwe Botswana Äthiopien Südsudan Zentralafrikanische Republik Tschad Niger Mali Burkina Faso Jemen Oman Vereinigte Arabische Emirate Saudi-Arabien Irak Iran Kuwait Katar Bahrain Israel Syrien Libanon Jordanien Zypern Türkei Afghanistan Turkmenistan Pakistan Griechenland Italien Malta Frankreich Portugal Madeira Spanien Kanarische Inseln Kap Verde St. Helena, Ascension und Tristan da Cunha St. Helena, Ascension und Tristan da Cunha Mauritius Réunion Mauritius Mayotte Komoren Seychellen Îles Éparses Îles Éparses Madagaskar São Tomé und Príncipe
Staaten Afrikas

Die politische Organisation „ Afrikanische Union “ umfasste ursprünglich 52 Staaten des Kontinents; 2011 trat der Südsudan bei und 2017 Marokko. Während jedoch die Demokratische Arabische Republik Sahara faktisch nicht existiert (das Westsahara-Gebiet ist von Marokko besetzt), aber von der AU als Vollmitglied anerkannt wurde, existiert bereits seit 1991 eine kontinuierliche und von Somalia faktisch unabhängige Republik Somaliland , die jedoch nicht formal anerkannt ist.

Anerkannten Status haben damit derzeit 55 afrikanische Staaten (alle afrikanischen UNO-Mitgliedstaaten, plus Westsahara), einer ist umstritten (Somaliland) und acht kleinere Küstenabschnitte und Inselgruppen stehen unter europäischer Regierungshoheit, werden jedoch teilweise auch von afrikanischen Regierungen beansprucht.

Algerien , die Demokratische Republik Kongo und der Sudan sind in dieser Reihenfolge die flächengrößten Länder; Nigeria mit rund 214 Millionen, Äthiopien mit 108 Millionen und Ägypten mit 104 Millionen Einwohnern sind die bevölkerungsreichsten Staaten (Stand 2020). [25]

Wirtschaft und Infrastruktur

Wirtschaft

Durchschnittliche jährliche Wachstumsraten der afrikanischen Länder in den Jahren 2001 bis 2012
Anteile der Wirtschaftssektoren am BIP der afrikanischen Länder in den Jahren 2004 und 2011

Weite Teile der Wirtschaft im mittleren und südlichen Afrika sind auf den Export ausgerichtet (zum Beispiel Banane n plantagen , Tropenhölzer , Gold - und Diamant enminen, Kakaoplantagen ). Daneben gibt es in den Städten größere Industrie - und kleinere Handwerksbetriebe , die unter anderem für den Eigenbedarf produzieren. Auf dem Lande herrscht oft Subsistenzwirtschaft vor, beispielsweise Anbau von Maniok und Batate , Fischerei, Tierzucht. Außerdem ist in manchen Gegenden der Tourismus eine wichtige Einnahmequelle (zum Beispiel Safari ).

In den Staaten Nordafrikas bringt vor allem die Förderung von Erdöl und Erdgas Einnahmen. Daneben gibt es am Nil und in einigen fruchtbaren Gebieten Landwirtschaft . Die Nil- Staudämme werden zur Stromerzeugung genutzt. Seit einigen Jahren laufen mehrere Initiativen („Africa Renewable Energy Initiative“ [26] (AREI), „Énergies pour l'Afrique“ [27] , „Power Africa“ [28] ua) zur Elektrifizierung Afrikas. [29]

Exportartikel
  • Kakao : etwa 70 % Weltmarktanteil
  • Diamanten : etwa 50 % Weltmarktanteil
  • Gold : etwa 25 % Weltmarktanteil
  • Erdöl : etwa 10 % Weltmarktanteil

Infrastruktur

Straßenverkehr

Die Dichte des Straßennetzes beträgt 6,84 km je 100 km².

Schienenverkehr

Die Eisenbahnlinien in Afrika sind besonders in West- und Zentralafrika nur wenig vernetzt. Die Länder Burundi, Kap Verde, Komoren, Gambia, Guinea-Bissau, Äquatorialguinea, Libyen, Mauritius, Niger, Zentralafrikanische Republik, Ruanda, São Tomé und Príncipe, Seychellen, Sierra Leone, Somalia und Tschad verfügen über gar kein Schienennetz.

Luftverkehr

Lediglich drei der Flughäfen in Afrika werden nach Passagieraufkommen zu den 150 weltweit wichtigsten gezählt.

Schifffahrt

Afrikanische Schiffe sind zu etwa 80 % älter als 15 Jahre. [30]

Landwirtschaft

Der Großteil der Nahrungsmittelproduktion für die Bevölkerung erfolgt über Subsistenzlandwirtschaft . Die Biodiversität wird dadurch in der Regel geschont oder sogar gefördert, da sie sehr kleinflächig erfolgt und Geld für chemische Düngemittel und Pflanzenschutz nicht vorhanden ist. Demgegenüber wird in den letzten Jahren industrielle Landwirtschaft durch ausländische Kapitalgesellschaften vorangetrieben. Diese kaufen oder pachten große Flächen Land, um mit hohem Einsatz von Bewässerung, Mineraldünger und Pestiziden entweder Lebensmittel für den Bedarf im eigenen Land anzubauen (insbesondere die Golfstaaten) – oder es werden Pflanzen wie Zuckerrohr oder Ölpalmen angebaut, um damit Biosprit für Europa zu produzieren. Diese Entwicklung wird auch als land grabbing bezeichnet. [31] Die Staatschefs vieler afrikanischer Länder sind an diesen ausländischen Investitionen durchaus interessiert, da ein Teil davon auch in die Staatskasse fließt. Dass die großen fruchtbaren Landflächen nicht mehr der Eigenversorgung der Bevölkerung zur Verfügung stehen, wird dabei nicht berücksichtigt. Im Folgenden eine Auflistung der Anfang 2010 bekannten Landkäufe bzw. -anpachtungen: [32]

  • 00, 600.000 Hektar angepachtet in Äthiopien , die äthiopische Regierung sucht Pächter für weitere 3 Mio. Hektar
  • 00, 100.000 Hektar angepachtet durch Libyen in Mali
  • 00, 400.000 Hektar angepachtet durch einen New Yorker Investmentfonds im Sudan
  • 0 2.800.000 Hektar angepachtet durch China in der Demokratischen Republik Kongo
  • 10.000.000 Hektar wurde in der Republik Kongo südafrikanischen Großfarmern angeboten

Für die weitere Entwicklung der Landwirtschaft in Afrika wird zum einen eine Afrikanische Grüne Revolution vorgeschlagen: mit Hochertragssorten und hohem Einsatz von Pestiziden und Düngemitteln, ausländischem Know-how und moderner Informations- und Finanztechnologie zur Risikominimierung. [33] Demgegenüber argumentiert Hans-Heinrich Bass für eine Grüne Renaissance , „die das Know-how der afrikanischen Bauern ernst nimmt – und es mit heutigen Erkenntnissen zusammenführt.“ [34]

Kultur

Kino

Filme wurden in Afrika seit der Erfindung des Kinos gedreht, darunter ethnographische Filme und kolonialistische Propagandafilme. Eine eigene Filmindustrie entwickelte sich insbesondere in Ägypten.

In den Ländern südlich der Sahara konnte sich eine eigenständige Produktion erst nach dem Zweiten Weltkrieg entwickeln. Als „Vater“ des Kinos auf dem Kontinent gilt Ousmane Sembène . Das Autorenkino hat es schwer, die afrikanischen Zuschauer zu erreichen, da die kommerziellen Kinos nach dem Blocksystem Filme einkaufen und überwiegend Hollywoodfilme und indische Produktionen zeigen. Wo das Publikum jedoch Gelegenheit hat, afrikanische Filme zu sehen, wie beim Panafrikanischen Filmfestival FESPACO in Ouagadougou ( Burkina Faso ), zeigt es lebhaftes Interesse. Zur Finanzierung und Produktion sind die Filmemacher Afrikas vielfach immer noch auf europäische Institutionen angewiesen. Eine kommerziell rentable Videoproduktion und auch die weltweit drittgrößte hat sich in Nigeria entwickelt. Weitere bekannte Regisseure sind unter anderen Souleymane Cissé , Safi Faye , Anne-Laure Folly , Med Hondo , Djibril Diop Mambéty .

Literatur

Zu den wichtigsten afrikanischen Autoren gehören der nigerianische Literaturnobelpreisträger Wole Soyinka und der mit dem Friedenspreis des Deutschen Buchhandels ausgezeichnete Chinua Achebe , der „Vater“ der afrikanischen Literatur.

Weitere bedeutende Autoren sind: Mobolaji Adenubi (Nigeria), Ama Ata Aidoo (Ghana), Amadou Hampâté Bâ , Francis Bebey (Kamerun), Mongo Beti (Kamerun), Steve Chimombo (Malawi), Mia Couto (Mosambik), Amma Darko (Ghana), EB Dongala (Volksrepublik Kongo), Nuruddin Farah (Somalia), Nadine Gordimer (Südafrika, Nobelpreis für Literatur 1991), Bessie Head (Südafrika/Botswana), Lília Momplé (Mosambik), Grace Ogot (Kenia), Ben Okri (Nigeria), Ousmane Sembène (Senegal), Ngũgĩ wa Thiong'o (Kenia), Yvonne Vera (Simbabwe), Nagib Mahfuz (Ägypten, Nobelpreis für Literatur 1988), At-Tayyib Salih (Sudan), JM Coetzee (Südafrika, Nobelpreis für Literatur 2003), Waris Dirie (Somalia) und Damon Galgut (Südafrika).

Kunst

Afrikanische Kunst: Nok -Terrakottaskulptur, 6. Jahrhundert v. Chr.
Afrikanische Kunst: Weiße Dame von Auahouret

Musik

Die Musik spielt für viele Afrikaner eine wichtige Rolle. Viele afrikanische Kulturen haben Tonsprachen , das heißt Sprachen, in denen die Tonhöhe zur Unterscheidung von Bedeutung benutzt wird; dies hat zum Teil erheblich Folgen. Zum Beispiel dadurch, dass mit auf Instrumenten gespielten Tonfolgen ein bedeutungsvoller und für die Zuhörer verständlicher Text gespielt werden kann. Aber auch, dass Tonfolgen in Vokalmusik dem Sprachton unterworfen sein können. Über afrikanische Musik kann man nicht sprechen, ohne den Tanz einzuschließen. Viele afrikanische Sprachen haben ein gemeinsames Wort für die beiden in „westlicher“ Kultur zumeist unterschiedenen Konzepte. Historische Forschungen haben gezeigt, dass afrikanische Musikkulturen niemals statisch, sondern im Gegenteil überaus dynamisch waren und sind.

Verschiedene Tonsysteme , Musiken in Verknüpfung mit Kult, Repräsentation, dörflichen Festen, städtischer Unterhaltung, seit Anfang des 20. Jahrhunderts eine kommerzielle Musik-Industrie (Schellack-Platten) existieren jeweils unter lokal verschiedenen Bedingungen und sorgen so für eine große Diversität afrikanischer Musik; unter dem Einfluss der nord- und lateinamerikanischen Popularmusik bildete sich die Afrikanische Popularmusik in vielen Spielarten aus.

Eine grobe Einteilung in Stilgebiete unterscheidet den von den Khoisan geprägten Süden vom Bantusprachigen Zentralafrika und den mehr oder weniger islamisch beeinflussten Regionen Ost- wie Westafrikas.

Philosophie

Philosophische Inhalte werden zum Großteil noch immer über nicht-schriftliche Medien, wie beispielsweise mündliche Überlieferung, vermittelt, da die meisten afrikanischen Völker keine Schriftform entwickelten. Dementsprechend schwierig gestaltet sich der Umgang mit dem philosophischen Erbe Afrikas. Amadou Hampâté Bâ drückte es einmal so aus: Es verbrenne immer eine ganze Bibliothek, wenn ein Alter stirbt. Dichter wie Ngũgĩ wa Thiong'o schreiben zudem aus Protest gegen den ihrer Meinung nach eurozentristischen Blick hiesiger Wissenschaften und aufgrund ihres Zielpublikums in ihrer eigenen Sprache, für die oft noch keine Schriftform existierte. Schriftformen wurden erst in den letzten Jahrzehnten, häufig unter Mithilfe europäischer Missionsgesellschaften, entwickelt. Philosophen und Theoretiker sind einem europäischen Publikum meist aus dem Zusammenhang kultureller Befreiungsversuche bekannt.

Sport

Architektur

Die architektonische Kultur Afrikas ist zweigeteilt. Der nördliche Teil steht weitgehend in der Tradition der islamischen Architektur , die den gesamten Mittelmeerraum prägt. Südlich der Sahara hat sich eine Architektur entwickelt, die von frühzeitlichen Bauformen ausgeht, etwa der Rund hütte . Insbesondere in regenarmen Regionen wird sie vom Lehm als zentralem Baustoff geprägt. Einige Völker errichteten Steinbauten, wie Groß-Simbabwe , Khami oder Loropéni sowie bei Kumasi ; arabische, persische und indische Einflüsse hinterließen in Teilen Afrikas zahlreiche Einzelbauten und Siedlungen, wie Kilwa Kisiwani , an Malawis Sklavenrouten oder auf der Ilha de Moçambique .

Die europäischen Kolonialmächte importierten dann insbesondere für ihre Verwaltungsbauten, Kirchen und Wohnbauten ihre heimische Architektur, was viele Großstädte wie Kopien westlicher Metropolen erscheinen ließ. Einher mit der schrittweisen Unabhängigkeit vieler afrikanischer Staaten ging die Entwicklung eines „Tropical Modernism“, der den damals vorherrschenden Funktionalismus auf die klimatischen Begebenheiten südlich der Sahara anwendete. [35]

Organisationen

Politische Organisationen

  • Afrikanische Union (AU, früher OAU )

Wirtschaftliche Organisationen

  • Zentralafrikanische Wirtschafts- und Währungsgemeinschaft
  • Westafrikanische Wirtschafts- und Währungsunion
  • Westafrikanische Wirtschaftsgemeinschaft
  • Südafrikanische Entwicklungsgemeinschaft
  • Gemeinsamer Markt für das Östliche und Südliche Afrika
  • Ostafrikanische Gemeinschaft

Andere

  • CAF Afrikanischer Fußballverband

Siehe auch

Portal: Afrika – Übersicht zu Wikipedia-Inhalten zum Thema Afrika
  • Äthiopische , Nord- , Schwarz- , Südafrikanische Küche
  • Afrikanische Kultur
  • Afrikanistik im deutschen Sprachraum
  • Judentum in Afrika
  • Liste geographischer Rekorde in Afrika
  • Liste der Universitäten in Afrika

Literatur

Einführungen und Handbücher

  • Thomas Bierschenk / Eva Spies (Hrsg.): 50 Years of Independence in Africa (= Africa Spectrum . Vol. 45, No. 3). GIGA , 2010, ISSN 0002-0397 , DNB 1024414175 (englisch, uni-hamburg.de [PDF; 208   kB ; abgerufen am 29. September 2016] Online Ausgabe ISSN 1868-6869).
  • Thomas Bierschenk / Eva Spies (Hrsg.): 50 Jahre Unabhängigkeit in Afrika . Kontinuitäten, Brüche, Perspektiven (= Mainzer Beitrage zur Afrikaforschung . Band   29 ). Rüdiger Köppe Verlag, Köln 2012, ISBN 978-3-89645-829-2 .
  • Bartholomäus Grill : Ach, Afrika . Berichte aus dem Inneren eines Kontinents. Goldmann Verlag, München 2005, ISBN 3-442-15337-9 .
  • Jacob Emmanuel Mabe (Hrsg.): Das Afrika-Lexikon . Ein Kontinent in 1000 Stichwörtern. Verlag JB Metzler, Stuttgart 2004, ISBN 3-476-02046-0 (Erstausgabe: Peter Hammer Verlag GmbH, Wuppertal 2001, ISBN 3-87294-885-7 sowie ISBN 3-7795-0020-5 ).
  • Jacob Emmanuel Mabe (Hrsg.): Das kleine Afrika-Lexikon . Politik, Wirtschaft, Gesellschaft (= Schriftenreihe der Bundeszentrale für politische Bildung . Band   437 ). bpb, Bonn 2004, ISBN 3-89331-538-1 ( bpb Online Version [PDF; 715   kB ; abgerufen am 29. September 2016] gekürzt aus: Das Afrika-Lexikon ).
  • Christoph Plate / Theo Sommer (Hrsg.): Der bunte Kontinent. Ein neuer Blick auf Afrika . Deutsche Verlags-Anstalt (DVA), Stuttgart / München 2001, ISBN 3-421-05463-0 .
  • Walter Schicho: Handbuch Afrika . 3 Bände. Brandes & Apsel Verlag, Frankfurt am Main 1999, ISBN 978-3-86099-120-6 .
  • Heinrich Schiffers [Mitarb.]: Afrika (= Harms Erdkunde in entwickelnder, anschaulicher Darstellung . Band   5 ). Neubearb. 9. Auflage. Verlag Paul List, München / Frankfurt / Berlin / Hamburg / Essen 1973, ISBN 978-3-471-18853-8 .

Gesamtdarstellungen

  • Jacques Maquet , Herbert Ganslmayr : Afrika. Die schwarzen Zivilisationen . Kindler Verlag, München 1985, DNB 750489561 .
  • Christoph Marx: Geschichte Afrikas. Von 1800 bis zur Gegenwart . Ferdinand Schöningh, Paderborn / München / Wien / Zürich 2004, ISBN 978-3-506-71748-1 .
  • John Iliffe : Geschichte Afrikas . CH Beck, München 1997, ISBN 978-3-406-42811-1 .
  • Joseph Ki-Zerbo : 'Die Geschichte Schwarz-Afrikas . FISCHER Taschenbuch, Frankfurt am Main 1993, ISBN 978-3-596-26417-9 .
  • Theodorum Danckert: Planokarte Afrika . Historische Landkarte um 1690. Verlag Rockstuhl, Bad Langensalza 2000, ISBN 978-3-932554-69-8 (Originaltitel: „Totius Africae Accuratissima Tabula Authore …“ 1698.).
  • Winfried Speitkamp: Kleine Geschichte Afrikas . Reclam-Verlag, Stuttgart 2007, ISBN 978-3-15-010643-3 .
  • Emmanuel Akyeampong ua (Hrsg.): Africa's Development in Historical Perspective . Cambridge University Press, 2014, ISBN 978-1-107-69120-9 (englisch).

Spezielle Aspekte

  • Research Group on African Development Perspectives (Hrsg.): African development perspectives yearbook . Bremen, DNB 015836495 (englisch, seit 1989 bislang 18 Bände (Stand 2016) zu politischen und wirtschaftlichen Themen).
  • Franz Ansprenger : Politische Geschichte Afrikas im 20. Jahrhundert . 2. neubearb. u. erw. Auflage. CH Beck Verlag, München 1997, ISBN 3-406-34060-1 .
  • Susan Arndt unter Mitarb. von Heiko Thierl und Ralf Walther (Hrsg.): AfrikaBilder . Studien zu Rassismus in Deutschland. Unrast Verlag, Münster, ISBN 3-89771-407-8 .
  • Susan Arndt, Antje Hornscheidt (Hrsg.): Afrika und die deutsche Sprache . Ein kritisches Nachschlagewerk. Unrast Verlag, Münster 2004, ISBN 3-89771-424-8 .
  • Tom Burgis: Der Fluch des Reichtums – Warlords, Konzerne, Schmuggler und die Plünderung Afrikas , Westend, Frankfurt 2016, ISBN 978-3-86489-148-9
  • Walter Eberlei : Afrikas Wege aus der Armutsfalle . Brandes & Apsel Verlag, Frankfurt am Main 2009, ISBN 978-3-86099-611-9 .
  • Gerhard Hauck : Gesellschaft und Staat in Afrika . Brandes & Apsel Verlag, Frankfurt am Main 2001, ISBN 3-86099-226-0 .
  • Dominic Johnson : Afrika vor dem großen Sprung . Verlag Klaus Wagenbach, Berlin 2011, ISBN 978-3-8031-2656-6 .
  • Ryszard Kapuściński : Afrikanisches Fieber. Erfahrungen aus vierzig Jahren . Eichborn Verlag, Berlin 1999, ISBN 3-492-23298-1 .
  • Philipp Meuser , Adil Dalbai (Hrsg.): Sub-Saharan Africa . Architectural Guide. DOM publishers , Berlin 2021, ISBN 978-3-86922-400-8 .
  • United Nations Environment Programme (UNEP) (Hrsg.): Africa Environment Outlook 2 – Our Environment, Our Wealth (AEO-2) . Nairobi, Kenya 2006, ISBN 92-807-2691-9 (englisch, 572 S., Full Report online [PDF; 21,7   MB ; abgerufen am 30. September 2016] siehe http://www.unep.org ).
  • United Nations Environment Programme (UNEP) (Hrsg.): Africa Water Atlas . Division of Early Warning and Assessment (DEWA). Nairobi, Kenya 2010, ISBN 978-92-807-3110-1 (englisch, 322 S., Africa Water Atlas [PDF; 40,0   MB ; abgerufen am 30. September 2016]).
  • Thomas Schlüter : Geological Atlas of Africa . With Notes on Stratigraphy, Tectonics, Economic Geology, Geohazards and Geosites of Each Country. Springer-Verlag, Berlin / Heidelberg 2005, ISBN 3-540-29144-X (englisch).
  • Ngũgĩ wa Thiong'o : Moving the Centre . Essays über die Befreiung afrikanischer Kulturen. Hrsg.: Arbeitskreis Afrika. Unrast Verlag, Münster 1995, ISBN 3-928300-27-X (Übersetzt von Jörg W. Rademacher).

Weblinks

Commons : Afrika – Sammlung von Bildern, Videos und Audiodateien
Wiktionary: Afrika – Bedeutungserklärungen, Wortherkunft, Synonyme, Übersetzungen
Wikimedia-Atlas: Afrika – geographische und historische Karten
Wikisource: Afrika – Quellen und Volltexte
Wikivoyage: Afrika – Reiseführer
  • Linkkatalog zum Thema Afrika bei curlie.org (ehemals DMOZ )
  • Schwerpunkt Afrika bei der Bundeszentrale für politische Bildung (2005)
  • , Bundeszentrale für politische Bildung (2016) ( Memento vom 14. September 2016 im Internet Archive )
  • Sondersammelgebiet 6.31 Afrika Südlich der Sahara
  • Überblick und Karten zum Klima in allen Regionen Afrikas
  • Library of Congress – Country Studies – Africa (englisch)
  • The Story of Africa – BBC World Service (englisch)
  • ilissAfrica (internet library sub-saharan Africa) Das deutsche Fachportal für die Afrikastudien
  • Aluka, Building a digital library of scholarly resources from and about Africa ( Memento vom 19. Juli 2012 im Webarchiv archive.today )
  • Histoire générale de l'Afrique – Collection UNESCO ( Memento vom 6. November 2008 im Internet Archive ) (französisch)
  • Gallica – Voyages en Afrique de la Bibliothèque Nationale de France (französisch) ( Memento vom 2. Oktober 2007 im Internet Archive )
  • Links von Karen Fung, African Collection, Stanford Libraries (englisch)
  • Links von Peter Limb, Africana Bibliographer, Michigan State University (englisch) ( Memento vom 26. Oktober 2007 im Internet Archive )

Einzelnachweise

  1. mit der nur teilweise anerkannten Westsahara
  2. Länderdatenbank , www.dsw.org
  3. Regionale Gliederungen
  4. Axel Bojanowski : Trockener Kontinent: Atlas enthüllt gigantische Wasser-Reserven unter Afrika. In: Spiegel Online . 20. April 2012, abgerufen am 6. Januar 2017 .
  5. Download groundwater maps of Africa – Groundwater resilience to climate change in Africa. In: bgs.ac.uk. 12. November 2016, abgerufen am 6. Januar 2017 .
  6. Africa: Environmental Atlas, 06/17/08. ( Memento vom 5. Januar 2012 im Internet Archive ) Zentrum für Afrikastudien, Universität von Pennsylvania. Zugriff im Juni 2011.
  7. KI El Fadli: World Meteorological Organization Assessment of the Purported World Record 58°C Temperature Extreme at El Azizia, Libya (13. September 1922) . In: Bulletin of the American Meteorological Society . 94, Nr. 2, September 2012, S. 199. bibcode : 2013BAMS...94..199E . doi : 10.1175/BAMS-D-12-00093.1 . (Die am 13. September 1922 von Aziziya, Libyen, behaupteten 57,8 °C (136 °F) wurden von der Weltorganisation für Meteorologie offiziell für ungültig erklärt.)
  8. World Meteorological Organization World Weather / Climate Extremes Archive . Archiviert vom Original am 4. Januar 2013. Abgerufen am 10. Januar 2013.
  9. a b c Jonathan Kingdon: The Kingdon Field Guide to African Mammals . A&C Black Publishers, London 2003, ISBN 978-0-7136-6513-0 (englisch, 476 S., Erstausgabe: 1997).
  10. World Population Prospects: The 2010 Revision. In: esa.un.org. United Nations, Department of Economic and Social Affairs, archiviert vom Original am 1. Juli 2014 ; abgerufen am 6. Januar 2017 (englisch).
  11. World Population Reports, 2017 Revision
  12. UN's World Population 2015. (Nicht mehr online verfügbar.) In: United Nations Publication. United Nations, 30. Dezember 2015, ehemals im Original ; abgerufen am 29. Oktober 2016 (englisch). @1 @2 Vorlage:Toter Link/esa.un.org ( Seite nicht mehr abrufbar , Suche in Webarchiven ) Info: Der Link wurde automatisch als defekt markiert. Bitte prüfe den Link gemäß Anleitung und entferne dann diesen Hinweis.
  13. Chapter 1, Article 6 of the South African Constitution (englisch)
  14. a b World Population Prospects - Population Division - United Nations. Abgerufen am 12. November 2017 .
  15. Regionendatenbank der Deutschen Stiftung Weltbevölkerung : „Afrika“. Länderdatenbank der DSW .
  16. Africanews: African countries applying lockdowns over COVID-19 spread . Posting vom 30. März 2020 auf www.africanews.com (englisch)
  17. African Union , CDC : About Us . auf www.africacdc.org
  18. African Union, CDC: Our Work . auf www.africacdc.org (englisch)
  19. African Union, CDC: Northern Africa RCC . auf www.africacdc.org (englisch)
  20. African Union, CDC: Eastern Africa RCC . auf www.africacdc.org (englisch)
  21. African Union, CDC: Southern Africa RCC . auf www.africacdc.org (englisch)
  22. African Union, CDC: Western Africa RCC . auf www.africacdc.org (englisch)
  23. African Union, CDC: Central Africa RCC . auf www.africacdc.org (englisch)
  24. S. Semaw ua: 2.5-million-year-old stone tools from Gona, Ethiopia. In: Nature . Band 385, 1997, S. 333–336, doi : 10.1038/385333a0
  25. CIA: The World Factbook. , abgerufen am 23. Mai 2020
  26. Africa Renewable Energy Initiative (AREI). Klimafreundliche Energie für Afrika. In: www.bmz.de. Bundesministerium für wirtschaftliche Zusammenarbeit und Entwicklung, 2017, archiviert vom Original am 2. Juni 2017 ; abgerufen am 11. Februar 2018 .
  27. ENERGIES POUR L'AFRIQUE. In: www.energiespourlafrique.org. Archiviert vom Original am 2. November 2015 ; abgerufen am 11. Februar 2018 (englisch).
  28. Power Africa. In: www.usaid.gov. Archiviert vom Original am 26. Juli 2013 ; abgerufen am 11. Februar 2018 (englisch).
  29. Aurelien Bernier: Strom für Afrika. Mit Unterstützung von IWF, Weltbank und Co versuchen westliche und asiatische Konzerne von der Liberalisierung der afrikanischen Märkte zu profitieren. LE MONDE diplomatique, 8. Februar 2018, abgerufen am 11. Februar 2018 .
  30. Verkehr: Zusammenarbeit zwischen Europa und Afrika verstärken , europa.eu, 24. Juni 2009.
  31. Activists, researchers raise alarm on Africa's „land grab“. Food Crisis and the Global Land Grab, 28. Januar 2010.
  32. Wie Gold, nur besser. Le Monde diplomatique, vom Januar 2010.
  33. Thierry Tanoh: Mittel im Kampf gegen den Hunger. Afrikas Bauern brauchen Zugang zu innovativen Finanzmodellen. Nur so gelingt es, den Agrarsektor auszubauen. In: Süddeutsche Zeitung vom 26. September 2011.
  34. Hans-Heinrich Bass: Afrika braucht eine ländliche Industrie – Nur mit einer nachhaltigen Landwirtschaft und einer soliden Lebensmittelverarbeitung lässt sich der Hunger bekämpfen. In: Süddeutsche Zeitung vom 21. November 2011 (PDF; 38 kB)
  35. Sven Ahnert: Afrika: Neues Bauen zwischen Savanne und Megalopolis . Deutsche Welle, 6. April 2021, abgerufen am 16. April 2021.

Koordinaten: N , 21° O

Abgerufen von „ https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Afrika&oldid=214477589 “