Urdu

Urdu ( اردو )
Snakket inn	Pakistan , India , Afghanistan , Bangladesh , Nepal , De forente arabiske emirater , Storbritannia , Iran
høyttaler	95 millioner morsmål ca 250 millioner totalt
Språklig klassifisering	Indoeuropeiske språk Indo-iranske språk Indo-ariske språk Urdu
Offisiell status
Offisielt språk på	Pakistan , India ( Delhi , Jammu og Kashmir , Ladakh , Uttar Pradesh , Bihar og Telangana )
Språkkoder
ISO 639-1	ur
ISO 639-2	urd
ISO 639-3	urd

Urdu ( lytte ^{? / i} ) ( persisk :

اردو DMGurdū ; kort for زبان اردو معلہ DMG zabān-i urdū-yi muʿalla , tysk 'språk i den kongelige leiren' ) ^[1] er et indo-arisk språk og tilhører den indo-iranske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien .

fordeling

Urdu er det nasjonale språket, så vel som det offisielle språket i Pakistan og noen indiske stater med høy muslimsk befolkning. I Pakistan snakker bare rundt 7% det som sitt morsmål , det vil si omtrent 14 millioner innbyggere. Dette er etterkommere av muslimer som immigrerte fra India, såkalte muhajirs . I tillegg til engelsk , blir urdu imidlertid i økende grad brukt som lingua franca mellom de enkelte regionale språkene , er godt representert i media og er et obligatorisk emne på alle skoler. Som et resultat snakker flertallet av pakistanerne urdu som andre eller tredje språk.

I India er det et av de 22 offisielt anerkjente konstitusjonelle språk og snakkes hovedsakelig i delene Delhi , Telangana , Uttar Pradesh , Uttarakhand . I Afghanistan snakker flertallet av befolkningen urdu på grunn av den store populariteten til indiske og pakistanske filmer, og flere millioner krigsflyktninger som bodde i mange år i Pakistan og lærte urdu der har returnert til sitt afghanske hjemland. Urdu brukes også i poesi i Afghanistan og blir undervist som fremmedspråk i afghanske skoler. I Øst -Pakistan, nå Bangladesh , var urdu det offisielle språket sammen med bengali. Siden befolkningen ikke ønsket å identifisere seg med urdu som språk, seiret "anti-urdu-protesten" i Dhaka, som i 1971 førte til landets uavhengighet. Urdu tilbys som skolefag i Bangladesh. I tillegg snakker et mindretall av tidligere flyktninger fra Bihar, som flyttet til det som da var Øst -Pakistan under delingen av India, urdu som morsmål i Bangladesh.

I Storbritannia snakker en stor andel av de 1,2 millioner britiske pakistanerne urdu, og de fleste av de omtrent 900 000 muslimene av indisk avstamning snakker også. Migrasjon fra Pakistan og India gjorde også urdu til et av de mest talte språkene i De forente arabiske emirater.

Det er rundt 95 millioner innfødte urdu -høyttalere over hele verden, med andre høyttalere øker antallet til opptil 250 millioner. Det er vanskelig å anslå andrespråklige høyttalere fordi urdu og hindi er nesten identiske på et enkelt daglig språklig nivå og de 370 millioner innfødte hindi -høyttalerne forstår urdu på dette enkle nivået uten å måtte lære det. I Pakistan er det vanskelig å anslå antall andre talere, ettersom leseferdigheten bare er 56,4% og det ikke er tilgjengelige tall som tilstrekkelig snakker urdu.

Begrepet "Urdu" er av tyrkisk opprinnelse og relatert til tyrkisk "Ordu" ("hær"). ^[2]

Fremveksten

Urdu dukket opp som et pedagogisk språk på sultanatet Delhi og Mughal -riket på det sørasiatiske subkontinentet (i dag: Pakistan, India, Nepal, Bangladesh, Maldivene, Sri Lanka og deler av Afghanistan) som den perso - arabiske skrivestilen av standardspråket i det hindustanske dialektkontinuumet . Fokus for utviklingen var regelen for Akbar (1556–1605), i hvis enorme migrantbruk og feltleirer (opptil 70 km i omkrets) en multietnisk blanding av persere (persisk, det offisielle språket i Nord-India i 300 år i løpet av Mughal -perioden), nordindianere ( Panjabi , Hindi ), mongoler ( mongolsk ), tyrkere ( tyrkisk ) etc. flyttet.

Politiske konsekvenser av introduksjonen som et offisielt språk i Pakistan

Beslutningen fra den pakistanske regjeringen om å bruke urdu som det eneste offisielle språket førte til motstand i det som da var Øst -Pakistan (nå Bangladesh ), der nesten utelukkende var eller snakkes bengali , og til fremveksten av den opposisjonelle bengalske språkbevegelsen . 21. februar 1952 krevde en demonstrasjon mot urdu i Dhaka flere liv da politiet skjøt inn i mengden. 21. februar ble senere erklært Internasjonal morsmålsdag av UNESCO . ^[3]

Forholdet mellom urdu og hindi, manus

Urdu og hindi er sosiolekter eller situolekter (formelt eller uformelt formspråk ) av ett og samme språk, Hindustani , som har blitt utviklet i Nord -India siden 1200 -tallet i en kompleks prosess som har vart i århundrer fra elementer fra urfolks prakritspråk samt Persisk, noen ganger også arabisk og chagatansk-tyrkisk superstrat .

En sekundær differensieringsprosess begynte på 1800 -tallet, i løpet av hvilken den sosiale eliten tok til sanskrit eller persisk ordforråd avhengig av situasjonen. Som et resultat av statsinndelingen av Britisk India i India og Pakistan (1947), fortsatte denne differensieringen i en intensivert form, slik at urdu og hindi kan sees på som uavhengige forlengelsesspråk fra etnopolitisk synspunkt.

Hindi er skrevet med Devanagari-skrift og fra venstre til høyre, urdu i arabisk-persisk skrift (for eksempel Nastaʿlīq ) og fra høyre til venstre.

Tradisjonelt regnes urdu som det "mer sofistikerte" av de to språkene og er også kjent som "poesispråket". (For forskjellene mellom hindi og urdu, se Hindustani .) I samtaler i hverdagen forårsaker forskjellene ikke noen signifikante kommunikasjonsproblemer selv i dag, ikke minst fordi hindi -høyttalere ofte foretrekker ord av persisk eller arabisk opprinnelse fremfor neologismer hentet fra sanskrit i daglig bruk.

ordforråd

Urdu inneholder en stor andel lånord fra persisk , arabisk og portugisisk . Fra portugiserne kommer z. B. ordene cabi (fra "Chave": nøkkel), girja (fra "igreja": Church), Kamra (fra "cámara": kammer), Almari (fra "armario": skap), Sabun (fra "sabão" ): Såpe), balti (fra "balde": bøtte), qamīz (fra "camisa": skjorte), mez (fra "mesa": bord). ^[4] Over tid har Urdu fortsatt å inkorporere lånord fra tyrkisk og engelsk .

alfabet

Urdu bruker en variant av det persiske alfabetet , som igjen er en variant av det arabiske alfabetet . To systemer er vanlige for translitterasjon , avhengig av om en orientalist bruker transkripsjonen av det arabiske alfabetet i henhold til DIN 31635 eller en indolog bruker det til å beskrive lydene fra indiske språk i henhold til ISO 15919 -standarden han er vant til.

alfabet	Etternavn	Tysk ekvivalent	Uttale i IPA	Orientalist Translitterasjon i henhold til DIN 31635	Indologisk Translitterasjon i henhold til ISO 15919
ا	ālif	a, i begynnelsen av ordet også i og u	[ə, ɑ]	-	ā, i begynnelsen av ordet: a, i, u (avhengig av uttalen)
ب	være	b	[b]	b	b
پ	pe	s	[p]	s	s
ت	te	t ( plosiv tannlege )	[t̪]	t	t
ٹ	e	t ( retroflex )	[ʈ]	t́	ṭ
ث	se	skarp S	[s]	ṯ	s̤
ج	jīm	dsch	[dʒ]	ǧ	j
چ	ce	kap	[tʃ]	č	c
ح	baṛī han	H	[H]	H	H
خ	xe	ch i Bach	[x]	H	x, kh
د	dāl	d ( plosiv tannlege )	[d̪]	d	d
ڈ	ḍāl	d ( retroflex )	[ɖ]	d́	ḍ
ذ	zāl	myke s	[z]	ḏ	ẓ
ر	re	Tongues-R	[r]	r	r
ڑ	aṛe	Tongues-R ( retroflex )	[ɽ]	ŕ	ṛ
ز	ze	myke s	[z]	z	z
ژ	zhe	myk sch	[ʒ]	ž	ż
س	synd	skarp S	[s]	s	s
ش	skinneben	NS	[ʃ]	š	ś
ص	suād	skarp S	[s]	ṣ	s
ض	zuād	myke s	[z]	ḍ	z
ط	tå	t	[t]	ṭ	t̤
ظ	zoe	myke s	[z]	ẓ	z̤
ع	'ain	e	[ɑ], [ʔ], [ə], [-]	ʿ	ʿ
غ	ghain	Suppositorium R	[ɣ]	G	G
ف	fe	f	[f]	f	f
ق	qāf	k, q	[q]	q	q
ک	kāf	k	[k]	k	k
گ	gāf	G	[G]	G	G
ل	lām	l	[l]	l	l
م	mīm	m	[m]	m	m
ن	vi vil	n	[n]	n	n
ں	nūn ġunna	Nasalisering	[̃]	ṅ	̃ (tilde over nesevokalen)
Og	vā'o	w, v, vokaler	[v], [u], [ʊ], [o], [ow]	w	v, o, ū, au (avhengig av uttale)
ہ , ﮩ, ﮨ	choṭī han	H	[h], [-] Slutt på ordet: [ɑ]	H	h, på slutten av ordet: a
ھ	gjør cashmī han	aspirasjon av konsonanter	[ʰ], [ʱ]	H	H
ء	hamzah	Stemmesett ; skiller to vokaler fra hverandre, ellers dempet	[ʔ], [-]	ʾ	ʾ
ی	velg dere	j, vokaler e, i	[j], [i], [e], [ɛ]	y	y, ī (avhengig av uttale)
ے	baṛī dere	Vokal e, ä	[eː], [æ]	y	e, ai (avhengig av uttale)

Språkeksempel

Verdenserklæringen om menneskerettigheter , artikkel 1:

تمام انسان آزاد اور حقوق و عزت کے اعتبار سے برابر پیدا ہوۓ ہیں۔ انہیں ضمیر اور عقل ودیعت ہوئی ہے۔ اسلیۓ انہیں ایک دوسرے کے ساتھ بھائی چارے کا سلوک کرنا چاہیۓ۔

Tamām insān āzād aur ḥuqūq-o ʿizzat ke ėʿtibār se barābar paidā hū'e haiṅ. Inheṅ żamīr aur ʿaql vadīʿat hū'ī hai. Isli'e inheṅ ek dūsre ke sāth bhā'ī čāre kā sulūk karnā čāhi'e.

Alle mennesker er født frie og likeverdige i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør møte hverandre i en ånd av brorskap.

weblenker

• Innledende urdu (bind 1)
• Innledende urdu (bind 2)

Individuelle bevis

1. ↑ Se Steingass
2. ^ Peter Austin (1. september 2008): Tusen språk. Levende, truet og tapt. University of California Press, ISBN 978-0-520-25560-9 , s. 120 ff.
3. ↑ Internasjonal morsmålsdag var opprinnelig en politisk kampdag på UEPO.de 21. februar 2002, åpnet 5. juni 2021.
4. ^ Paul Teyssier: História da Língua Portuguesa , s. 94. Lisboa 1987