Iranske språk

fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigasjon Hopp til søk
Iranske språk

De iranske språkene (noen ganger iranoarische språk) danner en underfamilie til den indo-iranske grenen av den indoeuropeiske familien . I 2008 var det rundt 150–200 millioner mennesker over hele verden [1] som snakker et av de rundt 50 iranske språkene som morsmål, og ytterligere 30–50 millioner bruker et iransk språk som andre eller tredje språk.

Begrepet "iransk språk"

Genetisk inndeling av de iranske språkene

Navnet “iranske språk” er et begrep som brukes i lingvistikk - i denne forstand det først ble brukt av Indologist Christian Lassen [2] fra 1836 og senere av orientalist og iranske Friedrich Spiegel , som foretrakk Eranian som en betegnelse [3] - og refererte til en språkgruppe, som er nærmere beslektet med de indo-ariske språkene på det indiske subkontinentet og sammen med disse danner den indo-iranske eller ariske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien . Dette begrepet er avledet fra det tradisjonelle begrepet neupers. Īrān fra midten pers. Ērān . Han går på alper. ariya- (= avest. airiia- ) fra Iran. arya- (= "arisk", "arisk"), som har mindre politisk enn først og fremst etnisk innhold og angir hele iranske språk og folk og deres distribusjonsområde som ikke kan preges av politiske grenser.

Siden adjektivet "iransk" først og fremst er knyttet til den samme staten "Iran" i dag, har Gilbert Lazard , ekspert på området iranske språk, konsekvent brukt begrepet "iranske språk" siden 1977 [4] analogt motstykke til "indo- Arisk ". [5] Han tok opp begrepet på 1800 -tallet av Robert Needham Cust ble introdusert, [6] og også av Altorientalisten ble Max Muller og George Grierson brukt, men kunne ikke seire, ifølge Schmitt (1994). [7] Lingvist Ahmad Hasan Dani bruker likevel begrepet "iransk" og forklarer at "iransk" brukes oftere som sin korte form. [8] Denne betegnelsen tydeliggjør den historiske posisjonen til de indo-iranske språkene strukturelt bedre enn den mer vanlige betegnelsen iransk språkfamilie .

En etnospråklig betydning av begrepet er tydelig demonstrert noen steder: Darius I (522–486 f.Kr.) og Xerxes I (486–465 f.Kr.) omtaler ikke bare seg selv som "persere" og på kongelige påskrifter "Son of a Persian ", men også som" arisk "( gammel persisk Ariya ) og" arisk opprinnelse "( Ariya čiça ); Sassanid- kongene på 300- tallet (fra Shapur I. ) kan ha tittelen "King of the kings of Ērān ( Iran ) and Anerān ( non-Iran )" (midten Pers . šāhān šāh Ērān u Anērān ).

Svært få forskere bruker stavemåten "Eranian" i disse dager. Selv om dette er den mer nøyaktige fonetiske varianten, etablerte "iraner" seg tydelig på det tyske språket på 1900 -tallet - også i faglitteratur.

Språkene og deres geografiske fordeling

Følgende iranske språk snakkes av minst en million mennesker:

  • Persisk (i bredere forstand) 55–70 millioner, med andre høyttalere ca. 110 millioner ( Iran , Afghanistan , Tadsjikistan , Usbekistan , Aserbajdsjan , [9] Irak , [10] Russland [11] [12] )
    • Vestpersisk 35–40 millioner, med andre høyttalere mer enn 50 millioner (Iran). Mindre grupper i Irak, Bahrain, Aserbajdsjan, etc.
    • Østpersisk 20–30 millioner
      • Dari 15 millioner (Afghanistan)
      • Tadsjikisk 4,5 millioner (Tadsjikistan)
      • Tati 130 000 (Aserbajdsjan, Russland )
      • Hazara 2,5 millioner (Afghanistan 2,2 millioner, Iran 300 000)
      • Aimaq 650 000 (Afghanistan)
      • Judeo-persisk 110 000 (Usbekistan: Bukhara, Iran, Israel )
    • Luri 3,5 millioner (Iran; sørvestlig dialektklynge nær persisk)
  • Pashto 35 millioner (22,5 millioner i Pakistan , 12 millioner i Afghanistan)
  • Kurdiske språk
    • Kurmanji 14,6 millioner (Tyrkia, Nord -Irak , Nord -Syria , Nord -Iran, Khorasan og det tidligere Sovjetunionen )
    • Sorani 4,5 millioner (Irak, Iran)
    • Sør -kurdiske 4 millioner (Irak, Iran)
  • Zaza-Gorani
    • Zazaki (Kirmanjki, Kirdki, Dimli) 2-3 millioner (Tyrkia)
    • Gorani 500 000 (Irak, Iran)
    • Shabaki 250 000 (Irak)
  • Balochish 9 millioner (7,5 millioner i Pakistan, 1,4 millioner i Iran, 0,2 millioner i Afghanistan)
  • Masanderan 3 millioner (Iran, kaspiske kysten)
  • Gilaki 2,6 millioner (Iran, kaspiske kysten)
  • Taleschi 1 million (Iran, Aserbajdsjan , dialektklynger )

Andre viktige iranske språk i henhold til antall høyttalere de snakker er:

  • Ossetiske 600 000 (Nord -Kaukasus : Georgia , Russland Ossetia )
  • Tati (iransk aseri) 220 000 (Iran, Aserbajdsjan)
  • Wanetsi 100 000 (Pakistan, Afghanistan)

Kilder for antall foredragsholdere: Ethnologue og weblenken nedenfor, også aktuelle årsbøker som Fischer Weltalmanach og årsboken til Encyclopedia Britannica.

Klassifisering: oversikt

De iranske språkene er hovedsakelig klassifisert etter språklige og sekundært etter geografiske aspekter. Følgende slektstre -liste gir en oversikt over grenene til iransk som generelt er anerkjent i dag. De fire hovedgruppene - nordvest, sørvest; Nordøst, sørøst - er beskrevet i neste avsnitt.

Iransk 60 språk, inkludert 16 † (150 millioner høyttalere)

  • Vest -iransk 33 språk, inkludert 5 † (115 millioner høyttalere)
    • Nordvest -iransk
      • Medisinsk †
      • Parthian †
      • Masanderan
      • Gilaki
      • Kurdiske språk
      • Baluchi
    • Sørvest -iransk
      • Persisk
      • Luri
      • Larestani
      • Bashkardi
      • Kumzari
      • gjorde
  • Øst -iransk 27 språk, hvorav 11 † (35 millioner høyttalere)
    • Nordøst -iransk
      • Avestisch
      • Skytisk- ossetiansk
      • Baktrisk †
      • Sogdian - Yagnobi
      • Refreng †
    • Sørøst -iransk
      • Pashto
      • Munji -Yidgha
      • Sakish- Wakhi
      • Shugni -Roshani- Yazghulami
      • Sanglechi - Zebaki
      • Ormuri - Parachi

Merk: Grenene som tidligere var kjent som "Pamir -språkene " Munji - Yidgha , Wakhi , Shughni - Yazghulami og Sanglichi - Zebaki gir ingen genetisk enhet, men snarere form av like undergrener av sørøst -iraneren. Ifølge nyere funn, den Ormuri - Paratschi tilhører Sørøst iranske (se CIL), Ethnologue bruker en utdatert klassifisering her.

Iranske språkperioder

De iranske språkene er historisk delt inn i tre perioder:

  • Gammel iransk er navnet gitt til de iranske språkene som stammer fra før 300 -tallet f.Kr. Er overlevert. Disse inkluderer fremfor alt avestiske og gammelpersiske (eller Achaemenid) språk, som har blitt bevart i rik tekst, samt den dårlig dokumenterte Medic , samt noen av de gamle iranske språkene som kan identifiseres som forgjenger av sentrale iranske språk.
  • Midt -iransk er navnet på de iranske språkene som stammer fra det 4. århundre f.Kr. Fram til islamiseringen av Iran på 800- og 900 -tallet. Disse inkluderer parthisk , mellompersisk (eller Sassanid), Sogdian , Choresm , Sakian (Khotan-Sakian og Tumshuqian ), Bactrian og de svakt tradisjonelle språkene Sarmatian, Yassian og Altosetic (Alanic).
  • Ny iransk er navnet på alle senere iranske språk, spesielt de som fremdeles snakkes i dag (rundt 50 språk med rundt 190 millioner høyttalere).

Klassifisering i detalj

Den følgende genetiske klassifiseringen av de iranske språkene er basert på Compendium Linguarum Iranicarum (CIL) og verket De iranske språkene i fortid og nåtid av R. Schmitt (se litteratur). I noen tilfeller skiller den seg sterkt fra den som er gitt i Ethnologue , spesielt når det gjelder spørsmålet om forskjellen mellom dialekt og språk ( Ethnologue klassifiserer mange dialekter som separate språk). Klassifiseringen inneholder de viktigste dialektene - hovedsakelig basert på David Dalby, The Linguasphere Register - og det nåværende antall høyttalere (fra 2005, mange kontrollerte og sammenlignede kilder).

De tradisjonelle gamle og sentrale iranske språkene er også inkludert i ordningen (med forbehold). Dette er ikke ment å være en uttalelse om de direkte forfedrene til de nye iranske språkene i den samme undergruppen. De kan også være avledet fra et eldgammelt eller sentralt iransk språk som ikke er overlevert.

For illustrasjon: Genetiske enheter er oppgitt med fet skrift (selv om en enhet består av bare ett språk), språkene i vanlig skrift, dialekter i kursiv. Når det gjelder språk uten angivelse av antall høyttalere, er det ingen pålitelig informasjon om dette i litteraturen; slike språk har vanligvis noen få tusen høyttalere. For en bedre samlet oversikt over klassifiseringen vises det til sammendraget av hovedgruppene ovenfor.

Nordvest -iransk

Nordvest -iransk 24 språk, inkludert 3 † (35 millioner høyttalere)

  • Medisinsk
    • Medisch † (gammel iransk)
  • Parthian
    • Parthian † (Sentral -iransk)
  • Kaspisk
    • Gilaki-Mazenderani
      • Gilaki (2,6 millioner) dialekter: Rashti, Galeshi, Lahijani, Langerudi, Matshiani og andre
      • Mazenderani (3 millioner) dialekter: Sari, Baboli, Amoli, Tunekabuni, Shahi, Shahmirzadi , Royani, Tshalusi, Velatrui, etc.
      • Gurgani †
    • Semnani
      • Semnani , Sangsari , Sorchei , Lasgerdi (sammen 50 tusen)
    • Talisch
      • Talish (1 million) dialekter: Masally, Lerik, Lenkoran, Astara; Vizne, Tularud, Asalem, Shandarman, Masal, Masule, Zide og andre
    • Iranske Azari
      • Iransk Azari (iransk Tati , Sør -Tati) (220 tusen)
        • Nordvestlige dialekter: Harzandi , Keringani
        • Nordøstlige dialekter: Shali, Kajali, Hazzarudi, Taromi
        • Sørlige dialekter: Takestani , Tshali, Eshtehardi , Sagzabadi, blant andre
        • Sørvestlige dialekter: Cho'ini et al
        • Sørøstlige dialekter: Rudbari , Alamuti og andre
  • Kurdisk-sentral- iransk eller kermanisk
    • Kurdisk
      • Kurmandji (nordvest -kurdisk ) (20 til 30 millioner)
        • Dialekter: Tori; Sanjari, Judikani; Urfi, Botani, Bayazidi, Hakkari, Jezire; Aqrah, Dahuk, Amadiyah, Zakhu, Surchi; Qochani, Erzurumi, Birjandi, Alburzi; Herki, Shikaki
      • Sentral -kurdisk ( Sorani , Kurdi) (5 til 10 millioner)
        • Dialekter: Arbili, Pishdari, Kirkuki, Khanaqini, Kushnawi, Mukri; Sulaimani, Bingirdi, Garrusi, Ardalani, Sanandaji, Warmawa, Garmiyani; Jafi; Jødisk-kurdisk
      • Sør -kurdisk (4 millioner)
        • Dialekter: Kalhori , Kolyai, Kermanshahi, Laki , Faili (Pahli) , Garrusi Sanjabi, Malekshahi, Bayray og andre
    • Zaza-Gorani
      • Zazaki (Kirmanjki, Kirdki, Dimli) (2 millioner)
        • Nordlige dialekter: Dersim, Erzincan, Xozat, Varto, Hınıs, Sarız, Kars, Zara (Sivas)
        • Sørlige dialekter: Bingöl, Elaziğ, Piran, Henı, Siverek, Lice, Kulp, Motki, Kozluk, Sason
      • Gorani (Gurani, Bajalani, Shabaki, Hawrami, Chichamachu) (400 til 500 tusen)
        • Dialekter: Gurani i smal forstand: Gawhara, Kandula; Hawramani: Takht, Lahuni; Bajalani: Qasr-e Shirin, Zohab, Bin Qudra, Quratu; Mosul; Shabaki; Sarli et al
    • Sentral -iransk
      • Tafreshi -dialekter : Vafsi, Ashtiani, Kahaki, Amorei; Alviri , Vidari og andre (regnes ofte blant Tati -dialektene)
      • Mahallati-Chunsari- dialekter: Mahallati, Vonishuni, Chunsari
      • Kashani-Natanzi
        • Dialekter: Judeo-Kashani, Arani; Qohrudi, Jowshaqani, Abyanei, Keshei, Farizandi, Yarandi, Meymei, Soi , Tari, Natanzi; Abu Zeyd Abadi , Badrudi
      • Gazi dialekter : Gazi , Kafroni, Sedehi , Varzenei; Judeo-Isfahani, Judaeo-Hamadani
      • Yazdi-Kermani-Nayini dialekter: Yazdi , Kermani; Nayini, Anaraki; Ardestani ; Zefrei et al
      • Kaviri -dialekter : Churi, Farvi, Mehrjani etc.
      • Sivandi
  • Baluchish
    • Baluchi (Baloči): 9 millioner, hvorav 7,5 millioner Pakistan, 1,4 millioner Iran, 0,2 millioner Afghanistan
      • Dialektgruppe Rachshani: Kalati, Panjguri, Sarhaddi inkludert Marw
      • Dialektgruppe Sarawani: Sarawan, Bampur, Iranshahr
      • Dialektgruppe Lashari: Lashar, Espakeh, Pip, Maskotan, Fanuc
      • Dialektgruppe Ketschi: Ketschi, Makrani
      • Kystdialekter: Biaban, Nikshahr, Qasr-e Qand, Hudar; Mand, Dasht, Gwadar, Pasni, Ormara, Karachi
      • Fjeldialekter (Eastern Hill Dialects): Mari, Bugti et al

Sørvest -iransk

Sørvest -iransk 9 språk, inkludert 2 † (65 til 70 millioner høyttalere)

  • Persisk
    • Old Persian (Achaemenid) † (Old Iranian)
    • Middle persisk (Sassanid, Pahlevi) † (Middle iransk)
    • Ny perser (60 millioner, S2 mer enn 50 millioner)
      • Vestperser (40 millioner)
        • Dialekter: Qazvini, Mahallati, Hamadani, Kashani, Isfahani, Sedehi, Kermani, Araki, Shirazi, Jahromi, Shahrudi, Kazeruni, Mashadi, Bandari og andre
      • Østperser (20 til 30 millioner)
        • Dari-persisk
          • Dialekter: Kabuli, Herati , Khorasani; Darwazi , Tangshewi , Warduji; Kundi, Zangi, Behsud, Yekaulang, Polada, Urusgani, Jaguri, Ghazni, Miradad; Taimuri, Taimani, Zuri, Zainal, Jamshidi, Firozhohi, Maliki, Mizmast og andre
        • Sistani
        • Dehwari
        • Hazaragi
        • Aimaqi
        • Tadsjikisk
          • Mange dialekter inkludert Doshanbe, Bukhara, Samarkand
      • Judeo-persisk (110k)
        • Dialekter: Bukharik 50 tusen, Dzhidi 60 tusen
    • Luri (3,5 millioner)
      • Nordlige dialekter: Mamasseni , Boirahmadi-Kuhgalui
      • Bakhtiari
      • Sørlige dialekter
  • Fars
    • Fars -dialekter: Buringuni, Masarmi, Somghuni, Papuni; Ardakani, Kalati, Chullari; Kondazi, Davani; Judeo Fars
  • Larestani
    • Larestani (Lari) dialekter: Bastak, Faramarz, Kamioka, Rahbar, Gerash, Bicha, Evaz, Lar, Choni, Arad, Fedaq og andre
  • Bashkardi
    • Bashkardi
      • Dialekter: Bashkardi i smal forstand; Rudbari, Bandar Abbas, Hormuz; Minabi , Rudani, Berentini; Rameshk, Geron, Darzeh; Sardasht, Angorhan, Biverc, Bishnu; Durkan, Geshmiran, Maric; Shahbavek, Garahven, Piru, Parmont, Gwafr
  • Kumzari
    • Kumzari (3 tusen) dialekter: Musandam, Dibah
  • Tat (130 000) dialekter: Nord = Judeo-Tat, Sør = muslimsk-tat

Nordøst -iransk

Nordøst -iransk 9 språk, inkludert 7 † (600 tusen høyttalere)

  • Avestisch
    • Avestisch (Old Avestisch) † ( oppgave usikkert )
  • Baktrisk
    • Baktrisk †
  • Skytisk- ossetiansk
    • Skytisk †
    • Sarmatian †
    • Alani (altossetisk) †
    • Ossetiske (600 tusen) Jerndialekter: Tagaur, Kurtat, Allaghir, Tual; Digor -dialekter: Urux, Mozdok
  • Sogdian - Yagnobi
    • Sogdian †
    • Yagnobi ( 2k )
  • Kor
    • Refreng †

Sørøst -iransk

Sørøst -iransk 18 språk, inkludert 4 † (34,5 millioner høyttalere)

  • Sakisch
    • Khotan Sakish †
    • Tumshuqi †
  • Pashtu
    • Pashtu (34,5 millioner; derav 22,5 millioner Pakistan, 12 millioner Afghanistan)
      • Southwest Dialects: Southwest Afghan, Kandahari, Quetta
      • Sørøstlige dialekter: Bannu, Waziri, Kakari, Sherani, Spin-Tor Tarin
      • Nordvestlige dialekter: Durrani, Kabuli, Central Ghilzai, Shinwari og andre
      • Nordøstlige dialekter: NW pakistansk, Peshawar, Yusufzay-Mohmandi, NO-Ghilzai, Afridi, Bangash, Orakzay
    • Wanetsi (Waneci) (100k )
  • Munji -Yidgha
    • Munji ( 4000 ) dialekter: nord, sentral, sør; Mamalgha
    • Yidgha ( 6k )
  • Wakhi
    • Wakhi (30 000) Dialekter: Wakhan; Badakhshan; Tashkurgan; Hunza (Gojal), Yarkhun, Yasin, Ishkoman
  • Shugni - Yazghulami
    • Shugni- Roshani
      • Shugni (45 tusen) dialekter: Baju, Shahdara, Barwoz
      • Rushani (10 tusen) dialekter: Roshani ieS, Chufi
      • Bartangi (3 tusen) dialekter: Bartang-Ravmed, Basid
      • Roshorvi (Oroshori) (2k)
      • Sarikoli (16 tusen) dialekter: Tashkurgan, Vača, Burangsal-Tung
    • Yazghulami
      • Yazghulami (4 tusen)
    • Wanji
      • Wanji †
  • Sanglechi zebaki (2 tusen)
    • Sanglechi
    • Ishkashmi
    • Zebaki
  • Ormuri Parachi
    • Ormuri (1 tusen) dialekter: Kanigurami, Baraki-Barak (Logar)
    • Parachi (0,6 tusen) dialekter: Shotol, Goculan, Pačagan

Gamle iranske språk

Oversikt

Gamle iranske språk er det eldste av de tradisjonelle iranske språkene. I hovedsak er det disse opp til ca. 300 f.Kr. Chr. Skriftlige tekster fra Avestan fra " Avesta " -korpuset til zoroastrierne og til den gamle perseren av de achaemenidiske kongelige inskripsjonene.

For andre språk som ikke er kjent gjennom tekstoverføring, for eksempel median eller skytisk , kan derimot bare enkeltord og navn utledes; Vanligvis former fra tradisjon på et annet språk, som uttrykkelig er tilordnet et av disse språkene, eller som på grunnlag av språklige kriterier viser seg som fremmedelementer i tradisjonens språk. På grunn av det store antallet sentral -iranske språk, antas det at det må være andre ukjente gamle iranske språk som var forgjengerfasen av disse sentrale iranske språkene.

Avestan er et slags kirkespråk for zoroastrianerne, mens gammelpersisk bare er kjent for å være morsmålet til den achaemenidiske kongefamilien. Det er uklart for hvilket formål dokumenter ble inngjerdet eller inskripsjoner hugget inn i steinvegger i en uleselig høyde fra bakken - på et språk som bare noen få mennesker i imperiet forsto.

Vitnesbyrdene som har kommet ned til nomadiske stammer i det ukrainsk-sør-russiske steppebeltet, for eksempel skytere , sarmater osv., Er vanskelige å klassifisere. Den skytiske ekskursjonen Herodotus regnes som den eldste rapporten om disse gamle iranske folkene. Direkte skriftlige sertifikater er ikke bevart.

Begrepet Svartehavet , som vanligvis regnes som skytisk, gresk Πόντος Άξεινος fra Iran. * Axšaina- "Black (Sea)" tilhører tydelig et system som symbolsk angir kardinalpunktene ved hjelp av fargeord og derfor betyr "Nordsjøen". Menneskene som brukte dette systemet må ha bodd sør for dette havet. Siden navnet først ble brukt på en lignende måte for Rødehavet i Achaemenid -perioden , er det åpenbart å identifisere de iranske folkene som navn på disse havene.

Skriftene fra den gamle iranske perioden

Avesta er skrevet i sitt eget manus, Avesta -manuset . Dette er skrevet fra høyre til venstre og gjengir lyder veldig presist. Hun skriver vokaler og prøver å gjengi uttalen nøyaktig.

Et eget skript ble utviklet for gammelpersisk som "kongens språk", som er basert på utsiden av kileskriftet også ved å bruke kiler og vinkler. Skriften, skrevet fra venstre til høyre, er imidlertid en ny skapelse i seg selv. "Alfabetet" består av ordskillere og 36 fonetiske tegn som kan tildeles fire grupper: 1. rene vokaltegn (a, i, u), 2. konsonanttegn med iboende i-vokal, 3. konsonanttegn med iboende u-vokal, 4. Konsonanttegn med iboende a-vokal eller bare konsonantisk verdi. Den ble først brukt av Darius I i hans store inskripsjon på Bisotun -steinen (Behistun). Noen problemer oppstår på grunn av inkonsekvente vokal- og diftongbetegnelser og mange andre uklarheter. Denne skrifttypen har knapt blitt brukt til administrative eller litterære formål. For dette formålet brukte perserne arameisk (i det arameiske skriptet ) og senlamisk (skrevet i en variant av det virkelige mesopotamiske kileskriftet).

Sentral -iranske språk

Definisjon av perioden

Den sentrale iranske perioden begynner i det fjerde århundre f.Kr. Slutten på det åttende eller niende århundre e.Kr. - i noen tilfeller senere bruk er dokumentert - varsles med islamisering av Iran etter den arabiske stormen. Deretter dominerer nye iranske språk det iranske området. Siden det kan observeres brudd på bruken av skrift i forhold til den gamle iranske perioden, fordi det gamle persiske kileskriftet gikk under med Achaemenidene , kan disse språkene betegnes som sentrale iranske språk hvis skriftlig bruk og tradisjon begynte i etter- Achaemenid men før-islamsk periode. Dette inkluderer språkformer som er sekundære skript som brukes i Iran, for eksempel manikæisk, nestorisk-syrisk eller arabisk skrift.

Sentral -iranske språk er dårlig dokumentert

De mange stammene Sarmatian , Alanic og beslektede som bosatte seg nord for Kaukasus og Svarte og Kaspiske hav har neppe etterlatt seg noe direkte språkbevis. Det mest håndgripelige for forskning så langt er den iranske navnebroren til de greske inskripsjonene fra keiserperioden fra de greske koloniene langs nordkysten av Svartehavet - fra 400 -tallet f.Kr. Sarmatere invaderte dette området og videre - til hvilke andre navn (personer, stammens og geografiske navn) samt ord fra litterær eller innskrevet tradisjon på et mangfold av språk og til slutt moderne toponomastiske fortsetter og lånord (spesielt de fra alanisk im ungarsk ) .

Alanerne er også ansvarlige for to tekster skrevet på gresk: på den ene siden den Alaniske ("gamle ossetiske") inskripsjonen på en gravstele på bredden av Great Selenchuk (en sideelv til Kuban ) fra rundt 10. til 12. århundre e.Kr., derimot, to vers i epilogen til "Theogony" til den bysantinske Johannes Tzetzes (midten av 1100-tallet).

I tillegg til disse sentrale iranske språkene, som kan forstås gjennom tekstoverføring, må det ha vært andre språk og dialekter. Ifølge indiske kilder bodde folket i Kambojas øst i Afghanistan , for hvis språk indiske grammatikere også siterer individuelle former, som indikerer at dette var en iraner - nærmere bestemt: et øst -iransk språk. Om det parthiske språket, som ble snakket i tillegg til andre språk eller dialekter som "Middle Median", hvis eksistens må antas, men som bare kan antas indirekte, sier Iustinus : " sermo his inter Scythicum Medicumque medius et utrimque mixtus " (41, 2,3), det er en blanding av skytisk (dvs. Sakian) og median.

Sentral -iranske språk bekreftet av tekstkorpora

Følgende sentrale iranske språk attesteres av delvis omfattende tekstkorpora:

  • Vest-sentrale iranske språk
    • Parthian
    • Midt -persisk
  • Øst-sentrale iranske språk
    • Sogdian
    • Chorusic
    • Baktrisk
    • Sakish i formene Khotan-Sakish og Tumschuqish

Øst -iranske særegenheter

Den øst -iranske gruppen er på noen måter mye mer konservativ enn den vest -iranske gruppen, spesielt ved at de siste stavelsene ikke har gått ned. Som et resultat har morfologi og syntaks som helhet forblitt på et eldre nivå, siden et langt større utvalg av formkategorier har blitt bevart i de nominelle og verbale systemene. På den annen side skiller øst -iraneren seg tydelig ut fra vest -iraneren gjennom innovasjoner, spesielt innen fonologi.

Et stort antall forskjeller i individuelle trekk gjør at øst -iraner ser ut til å være ganske inkonsekvente. Ikke desto mindre skiller de eksklusive innovasjonene øst -iransk som en uavhengig, sammenhengende språkgruppe, hvis interne struktur i sør- og nordøst -iransk først vil bli håndgripelig på det nye iranske utviklingsstadiet, ettersom ingen språk som kan klassifiseres som sørøst -iransk har blitt dokumentert i eldre tider.

Skriftene fra den sentral -iranske perioden

I tillegg til de ovennevnte skriptene (manicheansk, nestoriansk-syrisk og arabisk), er fire av de seks attesterte sentral-iranske språkene preget av lignende skriftsystemer, som har kommet frem fra det arameiske alfabetet : parthisk , mellompersisk , sogdisk og Khorezmian bevarer samholdet som ble dannet under Achaemenid -regjeringen mens Bactrian stort sett introduserte en lokal variant av det greske alfabetet og Khotan og Tumschuqsak sentralasiatiske varianter av det indiske Brahmi -manuset . Arameisk skrift og språk, som ble brukt i hele imperiet som et middel for det achaemenidiske imperiets administrasjon og som ble etablert i deler av imperiet som ikke tidligere var skrevet, forble i bruk i de større og mindre etterfølgerstatene til dette imperiet pga. mangel på et brukbart alternativ. På mange måter skjedde imidlertid en kontinuerlig endring, som den avgjørende faktoren var at det i disse mindre statene hovedsakelig var behov for oversettere for bare ett språkpar, arameisk og det respektive iranske språket. Etter hvert erstattet iranske innfødte høyttalere arameerne , slik at de skrevne tekstene i økende grad ble ispedd iranske ord og de arameiske formene som fremdeles ble brukt over tid, størknet til konvensjonelt brukte symboler.

Se også

  • Forskjeller mellom tyrkisk og iransk språk
  • Indo-iranske språk
  • Paniranisme
  • Iranske folk
  • Ariske

litteratur

Som regel

  • Rüdiger Schmitt (red.): Compendium Linguarum Iranicarum . Reichert, Wiesbaden 1989, ISBN 3-88226-413-6 (kort sitat CIL; en omfattende presentasjon av alle iranske språkgrupper i fortid og nåtid, skrevet av et internasjonalt organ av anerkjente Iranister).
  • Rüdiger Schmitt: De iranske språkene Fortid og nåtid . Reichert, Wiesbaden 2000, ISBN 3-89500-150-3 (nåværende kortversjon av CIL, spesielt viktig for klassifisering).
  • Nicholas Sims-Williams : De iranske språkene . I: Giacalone Ramat (red.): De indoeuropeiske språkene . Routledge, London / New York 1998, ISBN 0-415-06449-X .
  • Nicholas Sims-Williams (red.): Indo-iranske språk og folk . Oxford University Press, 2002, ISBN 0-19-726285-6 .

Speziell

  • Rüdiger Schmitt: Considerations on the Name of the Black Sea . In: Hellas und der griechische Osten . Saarbrücken 1996, S.   219–224 .
  • DN MacKenzie : Ērān, Ērānšahr . In: Encyclopædia Iranica . Band   VIII , 1998, S.   534–535 .
  • Karl F. Geldner: Avesta. The Sacred Books of the Parsis . Band I–III, 1886–1896. Stuttgart.
  • Peter C. Backstrom: Wakhi . In: Languages of Northern Areas (of Pakistan) . Islamabad 2002.
  • Daniel G. Hallberg: Pashto – Waneci – Ormuri . In: Sociolinguistic Survey of Northern Pakistan . Islamabad 2004.
  • Kendall D. Decker: Yidgha . In: Sociolinguistic Survey of Northern Pakistan . Band   5 . Islamabad 2004.

Weblinks

  • Ernst Kausen: Die Klassifikation der iranischen Sprachen innerhalb des Indogermanischen. (DOC; 220 kB) (Übersicht über alle iranischen Sprachen, ihre genetische Klassifikation und die aktuellen Sprecherzahlen; Basis für diesen Artikel.)
  • Materialien zu verschiedenen iranischen Sprachen (englisch)
Wikiquote: Iranische Sprichwörter – Zitate

Einzelnachweise

  1. The Iranian Languages (Hardback) – Routledge. Abgerufen am 20. August 2018 (englisch).
  2. Christian Lassen: Die Altpersischen Keil-Inschriften von Persepolis. Entzifferung des Alphabets und Erklärung des Inhalts. Weber, Bonn 1836, S. 182.
  3. Friedrich von Spiegel: Avesta. Engelmann, 1859, S. vii.
  4. Gilbert Lazard: Preface. In: Iosif M. Oranskij: Les langues iraniennes. Traduit par Joyce Blau. 1977.
  5. Gilbert Lazard: Actancy. Empirical approaches to language typology. Mouton de Gruyter, 1998, ISBN 3-11-015670-9 .
  6. Robert Needham Cust: A sketch of the modern languages of the East Indies. Trübner, London 1878.
  7. Rüdiger Schmitt : Sprachzeugnisse alt- und mitteliranischer Sprachen in Afghanistan. In: Robert Bielmeier, Reinhard Stempel (Hrsg.): Indogermanica et Caucasica. Festschrift für Karl Horst Schmidt zum 65. Geburtstag. De Gruyter, 1994, S. 168–196.
  8. Ahmad Hasan Dani : History of northern areas of Pakistan. (Historical studies (Pakistan) series). National Institute of Historical and Cultural Research, 1989, S. 45: That is why we distinguish between the Aryan languages of Iran, or Irano-Aryan, and the Aryan languages of India, or Indo-Aryan. For the sake of brevity, Iranian is commonly used instead of Irano-Aryan …
  9. Gernot Windfuhr: The Iranian Languages. Routledge, 2009, S. 418.
  10. IRAQ. Abgerufen am 7. November 2014 .
  11. H. Pilkington: Islam in Post-Soviet Russia. Psychology Press, Nov 27, 2002, S. 27. ( books.google.de ): “Among other indigenous peoples of Iranian origin were the Tats, the Talishes and the Kurds.”
  12. Tatiana Mastyugina, Lev Perepelkin: An Ethnic History of Russia: Pre-Revolutionary Times to the Present. Greenwood Publishing Group, 1996, S. 80. ( books.google.de ): The Iranian Peoples (Ossetians, Tajiks, Tats, Mountain Judaists).
Abgerufen von „ https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Iranische_Sprachen&oldid=214325353#Altiranische_Sprachen “