Dyreforsøk
Dyreforsøk er vitenskapelige eksperimenter på eller med levende dyr . Man snakker også om forsøksdyr . Målet med dyreforsøk er å få kunnskap om grunnforskning og å utvikle og teste nye alternativer for medisinsk terapi. Forskning med forsøksdyr utføres ved universiteter og forskningsinstitusjoner , farmasøytiske selskaper og serviceselskaper. De fleste dyr er avlet for forskningsformål, veldig få blir fanget for dette. Ifølge estimater ble mellom 58 og 115 millioner virveldyr over hele verden - hovedsakelig avlsformer av husmus og brune rotter , men også hamstere , marsvin , kaniner , ilder , hunder og primater - brukt til dyreforsøk verden over. [1] Mange testdyr dør under forsøkene eller blir avlivet etterpå. Den informative verdien av dyreforsøk er bevist, deres etiske forsvarlighet er kontroversiell.
historie
De første rapportene om dyreforsøk som gjenstår, stammer fra det femte århundre f.Kr. i det gamle Hellas. I den hippokratiske skriften Om hjertet rundt 300 f.Kr. Chr. Studier av levende dyr for å studere hjertet og svelging prosessen nevnt. [2] I begynnelsen av moderne tid dissekerte Andreas Vesalius lik og kadaver for å få anatomisk innsikt. [3] René Descartes dissekerte også levende dyr rundt 1633, for eksempel for å observere blodsirkulasjonen. Dermed tok han til orde for tesen, som var ny på den tiden, om at dyr ikke ville føle smerte. [4]
Det latinske uttrykket vivisection har lenge vært i internasjonal bruk for alle typer dyreforsøk:
- "Vivisection: Ordet beskriver alle slags dyreforsøk, enten dyrene nå er dissekert eller ikke." ( Encyclopaedia Americana ) [5]
- Vivisection: Generelt, alle typer dyreforsøk, spesielt hvis det forårsaker smerte for motivet. "( Merriam-Webster's Collegiate Dictionary ) [5]
- "Vivisection: intervensjon på levende dyr til vitenskapelige eksperimentelle formål." ( Duden ). [6]
På slutten av 1900-tallet hadde begrepet Tierversuch etablert seg i tysktalende land som den grunnleggende betegnelsen for eksperimentell bruk av levende dyr i farmakologi, fysiologi og andre disipliner. [7]
Definisjon og juridisk grunnlag
Europa
Lovgivning i EU er basert på direktiv 86/609 / EEC fra 1986. Dette er ment å implementere "Three R-Rules" (Reduksjon, forfining, erstatning) nevnt i 1959 av zoologen William Russel og mikrobiologen Rex Bruch Help et gjennombrudd.
- Reduksjon står for målet om å redusere antall dyr som kreves for forsøkene.
- Forfining betyr forbedring i betydningen en reduksjon av smerte og stress for dyrene og
- Erstatning betyr erstatning av dyr så ofte som mulig med in vitro-tester eller in-silico-tester (bokstavelig talt "i silisium"), dvs. datamodeller. [Åttende]
Direktiv 86/609 ble erstattet 22. september 2010 av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010 / 63 /EU . Dette direktivet er basert på artikkel 13 [9] i traktaten om Den europeiske unions funksjon (TEUF) . Denne retningslinjen utvider spesielt retningslinje 86/609 til å omfatte ytterligere aspekter knyttet til avl og beskyttelse av forsøksdyr.
Tyskland
Kontrovers om dyreforsøk i det tyske riket fram til Reich Animal Protection Act fra 1933
En viktig bekymring for den tidlige dyrebeskyttelsesbevegelsen i det tyske keiserriket var, i tillegg til etableringen av dyrehjem, spesielt et forbud mot livssyn . Fremtredende pionerer som Richard Wagner krevde ikke bare avskaffelse av dyreforsøk, som for Wagner og mange av hans tilhengere, sammen med de rituelle sjaktene, symboliserte "ondskap og det jødiske" [10] i sin reneste form, også en avståelse fra kjøttforbruk . Med unntak av " Gossler -dekretet " i Preussen i 1885, som moderat strammet inn det eksisterende regelverket, ble dyrevelferdstiltak bokstavelig talt ignorert. Dyrevelferd bekymret seg for antisemitter og tyske statsborgere, så vel som for livreformatorer som ba om å gå bort fra moderne, "jødisk" vitenskap til tysk folkemusikk og naturmedisin. Fra 1871 til 1933 vokste dyrevelferdsorganisasjonene fra flere titalls til over 700 forskjellige foreninger og organisasjoner.
Denne bekymringen ble tatt opp av naziregimet og implementert umiddelbart etter 1933 med stor propagandainnsats. [11] [12] For nasjonalsosialistene var dyrevelferd et kjærkomment, populært tema - også fordi pelshandlere som praktiske og akademiske leger og biologer ofte var jøder og med dyrevelferdsargumenter ikke bare satte spørsmålstegn ved deres profesjonelle eksistens, men også om forbudet mot religiøs tro betinget, skulle også deres kulturliv settes under press. Etter maktovertakelsen i 1933 begynte arbeidet 1. april 1933 med høyt press og med intensivt samarbeid fra dyrevernforeningene om en patosentrisk dyrevelferdslov. 16. august 1933, mer enn tre måneder før Reich Animal Protection Act ble vedtatt, erklærte Hermann Göring i sin rolle som prøyssisk statsminister at "viviseksjon av dyr av alle slag for hele det prøyssiske statlige territoriet" er forbudt. Den samtidige trusselen om fengsel i en konsentrasjonsleir for dyreforsøkere som en del av en radioadresse var en av de første offentlige omtale av konsentrasjonsleirene og satte dyreprøvere på lik linje med høytstående politiske motstandere av regimet. [12] Det stoppet imidlertid ikke med et fullstendig forbud mot dyreforsøk, men betydelige begrensninger og en ekstern godkjenningsprosess ble innført. Dyrevernforeningene var ikke involvert i godkjenningsprosessen og ble satt i tråd etter 1933.
Den nasjonalsosialistiske ideen om dyrebeskyttelse ga beskyttelse til utvalgte dyr som en del av et arisk og naturelskende nasjonalt samfunn, som ikke ble gitt til ofre for menneskelige eksperimenter med ofte dødelige resultater. I tillegg ble dyreforsøk sett på som legitime for såkalte "krigsviktige" prosjekter og i tjeneste for "folkehelsen" og ble utført uten å nøle, for eksempel i sterilisasjonsforsøk og forsøk på luftfartsteknologi.
Juridisk situasjon
Det juridiske grunnlaget i Tyskland er dyrevelferdsloven , særlig §§ 7-10a. [13] I henhold til seksjon 1 i den tyske dyrevelferdsloven er dyr anerkjent som "meddyr", og påføring av smerte, lidelse eller skade uten rimelig årsak er forbudt. Dyreforsøk er regulert i § 7–9 i dyrevelferdsloven. Først er prinsippene for dyreforsøk lagt ned (definisjon; unngåelse av smerte, lidelse eller skade; etisk forsvarlighet, uunnværlighet for det vitenskapelige forskningsprosjektet). I henhold til seksjon 7 kan dyr påføres smerte, lidelse og skade for å forhindre, gjenkjenne eller behandle sykdommer, for å gjenkjenne miljøfarer, for å teste stoffer eller produkter for deres ufarlighet og i forbindelse med grunnforskning . [14]
Dyreforsøk i betydningen av den tyske dyrevelferdsloven er forsøk på levende dyr. Avliving av et dyr, for eksempel for å utføre eksperimenter på dets organer eller vev, er derfor ikke et dyreforsøk i juridisk forstand. Endringen i den genetiske sammensetningen av dyr faller inn under begrepet dyreforsøk "hvis det kan være forbundet med smerte, lidelse eller skade på de muterte dyrene eller deres bærere". [14]
I henhold til seksjon 8 er dyreforsøk på virveldyr generelt underlagt godkjenning, med mindre de utføres på grunnlag av lover, forskrifter, rettsordrer for vaksinasjon, blodinnsamling eller andre diagnostiske tiltak. I henhold til § 8a trenger disse unntatte tilfellene, så vel som dyreforsøk på dekapoder og blæksprutter , bare rapporteres til vedkommende statlige myndighet. Dyrevelferdsloven regulerer i detalj hvilke dokumenter som skal vedlegges søknaden. Så z. B. være vitenskapelig begrunnet i detalj, hvorfor du absolutt må utføre dette eksperimentet på dyr. I tillegg må det fremlegges bevis for egnet personell, romlig og organisatorisk utstyr. Enkelte eksperimentelle prosjekter er unntatt fra tillatelseskravet, men de må ved myndigheten i en passende form synes å være. Dette er på den ene siden eksperimenter som er foreskrevet av nasjonale lover eller rettshandlinger fra Den europeiske union, og på den annen side eksperimenter som ikke er forbundet med smerter, lidelser eller skader på dyrene (f.eks. Blodprøvetaking for å få celler for cellekulturer). På grunn av den økte bruken av ikke-dyreforsøk, har andelen dyreforsøk utført av lovlige forskrifter hatt en tendens til å synke i årevis: i 1991 var andelen 35% (rundt 842 000 dyr), i 2000 21% ( 389 000) og i 2004 var det 15% (350 000 dyr). I 2005 økte antallet dyr igjen (454 000 = 19%). [15]
Videre er det fastsatt at alle anlegg som ønsker å utføre dyreforsøk, må oppnevne en dyrevelferdsoffiser. Disse må enten være veterinærer, leger eller biologer som spesialiserer seg på zoologi. Du er ansvarlig for å sikre overholdelse av dyrevelferdsbestemmelsene på gården og for å gi råd til menneskene som håndterer dyrene.
I henhold til dyrevelferdsloven har bare personer med de nødvendige kvalifikasjonene lov til å utføre forsøk på dyr. Dette inkluderer å studere veterinærmedisin eller en tilsvarende kvalifiserende vitenskapelig opplæring (f.eks. Innen humanmedisin, biokjemi, biologi eller som tilsvarende teknisk assistent) i forbindelse med en tilsvarende videreutdanning ( kompetansebevis ).
Dyrevelferdsloven ser på topp prioritet for å holde smerter, lidelser eller skader på dyr så lave som mulig. Derfor må potensielt smertefulle dyreforsøk (f.eks. Operasjoner, vevstransplantasjoner) alltid utføres under anestesi og tilstrekkelig smertelindring. Loven gir bare unntak hvis enten bedøvelsen ville være mer belastende for dyret enn intervensjonen alene eller hvis det er i strid med formålet med forsøket.
Godkjenningsmyndighetene, vanligvis det ansvarlige regionrådet eller de statlige helsemyndighetene , støttes av en etisk komité når de skal avgjøre om de skal godkjenne dyreforsøk (seksjon 15 TierSchG). Flertallet av disse kommisjonene består av kompetente veterinærer, leger og naturvitere, og minst en tredjedel består av lister med forslag fra dyrevelferdsorganisasjoner.
I 2018 tok Standing Senate Commission for Animal Experimental Research fra German Research Foundation for seg problemer i praksis med godkjenningsprosedyrer for dyreforsøk siden endringen i dyrevelferdsloven i 2013 [16] Disse hindret målet om å fremme ensartede dyrevelferdsstandarder og ville ha negative konsekvenser for biomedisinsk forskning i Tyskland. Meningen er basert på en landsomfattende undersøkelse og flere samtalerunder med eksperter. [17]
Databaser for dyreforsøk i Tyskland
Hvilke dyreforsøksprosjekter som er godkjent av ansvarlige statlige myndigheter, kan undersøkes i AnimalTestInfo -databasen. [18] AnimalTestInfo -databasen for dyreforsøksprosjekter i Tyskland inneholder generelt forståelige prosjektsammendrag av dyreforsøksprosjektene, hvis implementering er søkt av vitenskapelige forskningsinstitutter ved universiteter, industri og føderale myndigheter og godkjent av vedkommende myndigheter i forbundsstatene. Søkere er ansvarlige for innholdet i de publiserte prosjektoppsummeringene. Databasen er lokalisert ved Federal Institute for Risk Assessment (BfR). Lovgiver har gitt BfR det juridiske mandatet til anonymt å publisere prosjektoppsummeringene av godkjente dyreforsøk i Tyskland (§ 41 (1) setning 1 TierSchVersV).
Det tyske senteret for beskyttelse av laboratoriedyr (Bf3R) ligger også ved BfR. Senteret koordinerer alle aktiviteter på landsbasis med sikte på å begrense dyreforsøk til et vesentlig nivå og sikre best mulig beskyttelse av forsøksdyr. I tillegg er senterets arbeid ment å stimulere nasjonal og internasjonal forskningsaktivitet og fremme vitenskapelig dialog. [19] En integrert del av Bf3R er ZEBET - "Central Office for Collection and Evaluation of Alternative and Complementary Methods to Animal Experiments". ZEBET er et av fem kompetanseområder i Bf3R. Det ble grunnlagt i 1989 med det formål å begrense bruken av dyr til vitenskapelige formål til et absolutt minimum og utvikle alternativer til dyreforsøk. ZEBET forsker, utvikler og validerer alternative metoder i henhold til 3R -prinsippet i sitt eget laboratorium. Bf3R driver også Animal Study Registry , et online register der forskere frivillig kan registrere sine forskningsprosjekter som inkluderer dyreforsøk. Informasjonen i dette registeret er ikke anonym og vil bli offentliggjort senest fem år etter registrering.
"Understanding Animal Experiments", informasjonsinitiativ fra tysk vitenskap
Som en vitenskapelig representant i Tyskland lanserte Alliance of Science Organisations initiativet "Understanding Animal Experiments". I følge egne uttalelser ønsker initiativet å gi "omfattende, oppdatert og faktabasert" informasjon om dyreforsøk i forskning. [20] “Understanding Animal Experiments” tilbyr en internettplattform, kommuniserer på sosiale medier og gir eksperter. [21]
Østerrike
I Østerrike gir den føderale loven 27. september 1989 det juridiske grunnlaget. Bare intervensjonen på levende dyr omtales som et dyreforsøk. Intervensjonen må på forhånd godkjennes av ansvarlige myndigheter. Dyreforskningsdirektøren mottar også godkjenning fra myndighetene for dette ene dyreforsøket. Den østerrikske dyreforsøksloven gir en kontrollkommisjon som årlig kan inspisere hvert dyreforsøkslaboratorium uten forhåndsvarsel. En "ikke-eksistens" av denne kontrollen eller brudd på den juridiske situasjonen straffes med umiddelbar suspensjon av godkjenningen og med en straffesak.
I Østerrike er dyreforsøk på kosmetikk og dyreforsøk på store aper forbudt ved lov. Videre annonseres, promoteres og finansieres statlige tilskudd og statlige premier for utvikling av alternativer til dyreforsøk hvert år.
Bruksområder
Spesialavlede dyr brukes hovedsakelig til dyreforsøk, ettersom presise data om disse dyrene kreves for meningsfulle resultater, f.eks. B. gjennomsnittlig levetid, men også data om hvilke sykdommer (kreft, diabetes, etc.) som forekommer hvor ofte i befolkningen. I henhold til tysk og europeisk lov er det fastsatt at bare dyr som er avlet for eksperimentelle formål, kan brukes, og at dette bare kan fravikes i begrunnede unntakstilfeller. Dyr fanget i naturen blir svært sjelden brukt av disse grunnene.
Grunnundersøkelser
Med 64,3%ble de fleste dyreforsøk innen grunnleggende medisinsk forskning utført i Sveits i 2018. [22]
Narkotikaforskning
I 2005 var 21% av dyrene som ble brukt i dyreforsøk i Tyskland påkrevd for forskning og utvikling av produkter og utstyr for mennesker, tann og veterinærmedisin. [15] Siden mange menneskelige sykdommer ikke forekommer spontant hos dyr, forårsaker forskjellige prosesser symptomer hos dyr som ligner på sykdommer hos mennesker (se også: modellorganisme ). De aller fleste dyrene i denne kategorien er mus og rotter (2005: 92%).
Den obligatoriske toksikologiske eller andre sikkerhetskontrollene av legemidler og medisinsk utstyr er ikke inkludert i 21% av alle dyreforsøk. Ifølge sammenslutningen av forskningsbaserte farmasøytiske produsenter (VFA), gjelder 86% av dyreforsøkene som utføres i farmasøytisk sektor, testing av legemidler for deres sikkerhet, kvalitet og effektivitet ( farmasøytisk forskning ). [23]
Produksjon og kvalitetskontroll av produkter
Nesten 14% av dyreforsøkene i 2005 var innen produktproduksjon og kvalitetskontroll. [15]
Toksikologi (toksisitetstester)
I 2005 var toksisitetsbestemmelser på femteplass i den offisielle dyreforsøksstatistikken med 6,6%. [15] Nye aktive ingredienser og kjemikalier er testet for mulige skadelige effekter. Med ikrafttredelsen av EUs kjemikaliedirektivREACH -forordningen 1. juli 2007, var det forventet en betydelig økning i dyreforsøk på det toksikologiske feltet. 30 000 kjemikalier som kom på markedet før 1981 skal i stor grad testes i dyreforsøk med tanke på faren for mennesker og miljø.
Atferdsforskning
Forsvarsforskning
Andre områder
Dyreforsøk brukes også til å diagnostisere sykdommer som rabies og for å teste plantevernmidler . [15] Dyreforsøk utføres også i romfart for å teste livsstøttesystemer og for å undersøke effekten av kosmiske miljøforhold. Hunden Laika ble spesielt kjent i 1957. Hun var den første levende skapningen som ble sendt i bane og døde der, antagelig av stress og overoppheting.
Bruk av dyr utenfor dyreforsøk
Bruk av dyr til formål som ikke er omfattet av § 7 og § 8 i TierSchG og derfor ikke utgjør dyreforsøk i juridisk forstand, er oppført i Tyskland i de vanlige publikasjonene om dyrebrukstatistikk fra ansvarlige statskontorer i tillegg til dyreforsøk.
Studier og opplæring
I Tyskland brukes rundt 2,3% av forsøksdyrene til opplæring og videreutdanning. [24] Hovedmålet er å illustrere det teoretiske emnet i studiet av biologi , human og veterinærmedisin . For eksempel blir rotter drept for å lære om strukturen og det romlige arrangementet av de indre organene til et pattedyr . For eksempel kan samspillet mellom nerver og muskler demonstreres hos drepte frosker, ettersom disse organene forblir funksjonelle en stund etter døden.
Studenter ved universiteter i Nordrhein-Westfalen og Saarland kan unntas fra øvelser på dyr eller deler av dem som har blitt avlivet for dette formålet ved hjelp av rammeloven for høyere utdanning i disse landene. [25]
Dreper for vitenskapelige formål
Rundt 25% av dyrene som ble brukt i 2005 ble drept for å høste celler eller organer . [15] De oppnådde cellene er ofte nødvendige for cellekulturer, som igjen erstatter dyreforsøk.
kosmetikk
Dyreforsøk på kosmetikk har vært forbudt i Tyskland siden 1998 og siden 2004 i EU. EUs kosmetikkdirektiv (2003/15 / EG) gir også et EU -importforbud implementert i to trinn (2009 og 2013) for nye kosmetiske produkter som er testet på dyr. [26] Å dispensere med dyreforsøk på sluttprodukter utelukker ikke individuelle ingredienser fra å bli testet på dyr, ettersom direktivet refererer til ingredienser som er utviklet og produsert utelukkende for bruk i kosmetikk, og det er ingrediensene som må håndtere nye stoffer utviklet etter direktivet har trådt i kraft. Ingredienser testet i dyreforsøk som også brukes til andre formål, for eksempel underEUs kjemikaliedirektiv , kan fortsatt importeres.
Eksempler på testserier
I medisinsk forskning
Avhengig av målet og dyrene som brukes, kan svært forskjellige eksperimentelle oppsett brukes.
I medisinsk forskning er den vanligste testserien åtte til ti dyr hver (for det meste mus eller rotter, det nøyaktige antallet avhenger av den biometriske testplanleggingen), som hver injiseres med en annen dose av en bestemt aktiv ingrediens. Etter en bestemt, forhåndsbestemt tid, for eksempel, blir det tatt blod for å analysere nedbrytningsprodukter av den aktive ingrediensen. I de fleste tilfeller blir testdyrene avlivet ved slutten av testen for å kunne undersøke virkestoffets innflytelse på indre organer.
Effekter og bivirkninger av hormonpreparater som p -piller blir vanligvis undersøkt hos unge hunnrotter hvis eggstokkene ble fjernet før legemidlet ble administrert. Disse stoffene, som friske unge kvinner tar nesten hver dag og ofte i mange år, og som derfor må være spesielt trygge, er et eksempel på at mange aktive farmasøytiske ingredienser fortsatt må testes på levende dyr: hovedeffekten (vedlikeholdet en viss hormonkonsentrasjon i kroppen) i direkte forbindelse med mulige bivirkninger (endringer i fett- eller vannretensjon i vevet) og de naturlige nedbrytningsproduktene til de aktive ingrediensene.
I kjemisk og kosmetisk industri
En testprosedyre i kjemisk og kosmetisk industri er for eksempel testing av slimhinneirriterende egenskaper til stoffer på kaniner, Draize-testen . For dette formålet blir testdyrene ofte dryppet i øynene på betydelig konsentrerte mengder av stoffene som skal testes, som reagerer like følsomt som menneskelige øyne. For å sikre at de ikke kan tørke stoffene ut av øynene, blir kaninene låst i esker under testserien med hodene som stikker ut. Allerede på 1980 -tallet ble det utviklet flere alternative metoder ved bruk av cellekulturer og inkubert kyllingegg . Noen av disse testsystemene er allerede i bruk i dag. I 2005 ble 505 kaniner brukt i Tyskland for irritasjonstesten av slimhinner. [15]
Type og antall dyr som brukes
Etter at biologen Clarence Little (1888-1971) hadde behandlet Gregor Mendels arbeid, begynte han å bruke mus til forskningen sin. [27] Siden den gang har mus vært det mest brukte dyret for forskningsforsøk. Denne økte kraftig i 1980-årene med fremskritt innen genetisk engineering , nemlig opprettelse av knockout mus , den krabbe mus, og den Cre / loxP system . [27] Dette gjorde det mulig å avle mus som hadde Alzheimers sykdom eller diabetes , var overvektige, hadde hjertesykdom, var blind eller døv, hadde tvangslidelser , var schizofrene eller var avhengige av medisiner. [27] På 2000 -tallet ble antall mus i forskningslaboratorier anslått til 20 til 80 millioner og skulle representere rundt 90% av alle dyrene som ble brukt til forskning. [27] Årsakene til denne spredningen er at musens genom er 99% identisk med menneskers, reproduksjonen av mus er billig og skjer raskt, og at mus har få menneskelige forkjempere. [27] Clarence Little sa at mennesker har liten medfølelse for mus, i motsetning til hunder eller katter. Man må dra nytte av "det gamle fiendskapet mellom kvinner og Muridae " for å fremme forskning. [28] Lite sa at dyreforsøk ikke burde være følelsesmessig responsive. De er viktige for forskning og uten dem er menneskelig biologi forbannet. [28] Det er for mye på spill til å la være. [28]
Tyskland
Siden 1. januar 1989 har laboratoriedyrregistreringsforordningen i Tyskland gjort det obligatorisk å registrere dyrene som brukes til vitenskapelige eksperimenter. Det tyske føderale departementet for mat og landbruk har siden publisert tilsvarende statistikk hvert år. Det skal huskes at disse tallene "bare registrerer de dyrene som faktisk ble brukt i et godkjent dyreforsøk. For å skape en ny genetisk linje med de ønskede egenskapene, kreves imidlertid et betydelig større antall dyr. Et stort antall av disse dyrene kan ikke brukes i noen dyreforsøk på grunn av mangel på en målrettet fenotype og er derfor overflødige. Dette kan heller ikke forhindre optimal prøve- og avlsplanlegging. " [29]
Tallene falt først fra 2,6 millioner i 1989 til 1,5 millioner i 1997. Siden den gang har de økt igjen. [15] For 2014 snakker departementet om rundt 2,8 millioner virveldyr som ble brukt til vitenskapelige eksperimenter. [30]
I 2017 ble rundt to millioner dyr brukt til vitenskapelige dyreforsøk i Tyskland. [31] Med 1,37 millioner dyr ble musene mest brukt det året. Resten fordeler seg på 255.000 rotter, 240.000 fisk, 3.472 aper og 3.300 hunder og 718 katter. Omtrent 50% av alle dyrene ble brukt i grunnforskning. 27% involverte produksjon eller gjennomgang av legemidler. I ytterligere 15% ble det undersøkt sykdommer. Omtrent 740 000 av de to millioner dyrene døde eller ble drept. [31]
Østerrike
I 2005 ble 167 312 dyr brukt i eksperimenter i Østerrike, inkludert 128 634 mus, 11 920 rotter, 18 439 kaniner, 3 149 marsvin, 1 199 fisk, 85 hunder, 12 katter og 56 aper. [32] I 2012 steg tallet noe til 184 610 dyr. Disse inkluderte 149.440 mus, 7.270 rotter, 15.480 kaniner, 2.790 marsvin, 3.823 fisk, 74 hunder og 33 katter. Aper ble ikke brukt i 2012. [33] Det skal bemerkes at den østerrikske statistikken bare viser dyr som faktisk ble brukt i dyreforsøk. Dyr som ble spesielt avlet for eksperimenter med tillatelse, men senere ble drept fordi de var overflødige, og foster og embryoer trenger ikke rapporteres til myndighetene. [34]
Sveits
In der Schweiz wurden im Jahr 2005 550.505 Tiere zur Verwendung in Versuchen getötet, unter anderem 361.693 Mäuse, 136.657 Ratten, 10.818 Fische, 6.488 Kaninchen, 6.757 Vögel, 3.071 Hunde, 409 Katzen und 408 Affen. Ursache der vergleichsweise hohen Zahl ist die Bedeutung der Schweizer Pharma- und Chemie-Industrie.
Zum Vergleich: 1985 wurden in der Schweiz 170 Pferde, 690 Katzen, 705 Rinder, 736 Affen, 1.386 Schafe und Ziegen, 1.525 Schweine, 3.096 Hunde, 4.531 Amphibien und Reptilien, 20.396 Vögel, 34.608 Fische und 1.489.000 Ratten, Mäuse, Hamster und Meerschweinchen getötet, insgesamt damit 1.556.843 Tiere. [35]
Europa
Tierart | Anzahl in Mio. |
---|---|
Mäuse | 6,42 |
Ratten | 2,34 |
Fische | 1,75 |
Vögel | 0,65 |
Kaninchen | 0,31 |
Meerschweinchen | 0,26 |
Für Europa ergeben sich für das Jahr 2005 diese Zahlen (nebenstehende Tabelle; dabei sind Tiere erfasst, die bei Tests eingesetzt wurden, durch die Schmerzen, Leiden und dauerhafte Schäden verursacht wurden. [36] ) Die Verwendungszwecke der 12,1 Mio. im Jahr 2005 verwendeten Tiere teilte sich wie folgt auf: mehr als 60 % für Forschung auf den Gebieten Humanmedizin, Tiermedizin, Zahnmedizin und Biologie, 8 % toxikologische Versuche und andere Sicherheitsbeurteilungen. 78 % waren Nagetiere und Kaninchen, 15 % Kaltblüter und 5 % Vögel. [8]
Vereinigtes Königreich
In Großbritannien werden jährlich etwa 3 Millionen Tiere in Versuchen verwendet. [37]
Vereinigte Staaten
Für die USA liegen keine genauen Statistiken vor, da Ratten, Mäuse und Vögel von den Bestimmungen des Animal Welfare Act ausgenommen sind, aber den größten Anteil der benutzten Tiere ausmachen. Konservative Schätzungen für die Anzahl der jährlich verbrauchten Tiere beginnen bei 20 Millionen. [37] Unter bestimmten Voraussetzungen genügt in den USA für die Zulassung eines neuen Arzneimittels ein Wirksamkeitsnachweis im Tierversuch ( Animal Efficacy Rule ).
Bewertung von Tierversuchen
Die EU-Kommission führte anlässlich der anstehenden Revision der Richtlinie 86/609/EWG zum Schutz der in Versuchen eingesetzten Tiere von Juni bis August 2006 eine Online-Bürgerbefragung zum Thema Tierversuche durch. [38] Die überwiegende Mehrheit der rund 43.000 Bürger aus 25 Ländern, die sich an der Umfrage beteiligten, sprach sich für mehr Tierschutz aus. So meinten über 90 % der Teilnehmer, dass die EU sowie die Regierung im eigenen Land für deutlich mehr Tierschutz im Bereich Tierversuche sorgen sollten, insbesondere für Affen, Hunde und Katzen. Die überwiegende Mehrheit der Befragten sprach sich für einen verbesserten Schutz von Mäusen (87 %), Fischen (83 %) und Fruchtfliegen (60 %) aus. 40 % der Befragten hingegen hielten Tierversuche für den Zweck der Therapie- und Medikamenten-Entwicklung für akzeptabel. Gleichzeitig führten 85 % der Befragten an, dass Tierschutzorganisationen die Hauptquelle für Informationen über Tierversuche seien. Nahezu alle Teilnehmer wünschten sich mehr Transparenz und Mitspracherecht hinsichtlich der Frage, wann und wie ein Tierversuch durchgeführt werden darf. Den medizinischen Fortschritt oder die Konkurrenzfähigkeit von Europa sahen rund Dreiviertel der Befragten durch Tierschutzbestimmungen keineswegs gefährdet. Ebenso viele Menschen waren für eine stärkere Förderung der Entwicklung und Anerkennung von tierversuchsfreien Methoden.
Argumente für Tierversuche
Erkenntnisgewinn
Vertreter der tierexperimentell ausgerichteten Forschung, wie die Deutsche Forschungsgemeinschaft , [39] führen an, dass alle wichtigen Erkenntnisse im Bereich der Medizin auf Tierversuche zurückzuführen sind: Versuche an Hunden und Kaninchen hätten zur Entdeckung des Insulins geführt und geholfen, die Wirkung dieses Hormons zu verstehen und neue Therapien für die Zuckerkrankheit zu entwickeln. Weitere Beispiele für den Nutzen von Tierversuchen in der Medizin seien laut der Deutschen Forschungsgemeinschaft die Entwicklung von Impfseren z. B. gegen Diphtherie (Meerschweinchen), gegen Gelbfieber und Kinderlähmung (Maus und Affe) sowie Untersuchungen zur Krankheitsentstehung der Tuberkulose (Schaf und Rind), des Typhus (Maus, Ratte, Affe) und der Malaria (Taube).
In der Chirurgie seien durch Tierversuche neue Techniken entwickelt und Operationsmethoden verfeinert worden. So fanden erste Versuche zur Verpflanzung von Gewebe bereits zu Beginn des 20. Jahrhunderts an Mäusen statt. Andere wichtige Forschungsbereiche sind Untersuchungen zur Funktionsweise des Nervensystems , des Herz-Kreislauf-Systems und der Wirkungsweise von Hormonen sowie in der Krebsforschung. Ein Verzicht auf Tierversuche würde eine „Verlangsamung des medizinischen Fortschritts bedeuten und damit Heilungschancen für kranke Menschen deutlich schmälern“, heißt es bei der Deutschen Forschungsgemeinschaft.
Übertragbarkeit
Zur Frage der Übertragbarkeit der Ergebnisse führen Tierversuchsbefürworter die große Ähnlichkeit zwischen Mensch und Tier hinsichtlich Zell- und Organfunktion an. Insbesondere die Bestandteile von Körperzellen und die biochemischen Mechanismen in den Zellen, die allen Lebensvorgängen zu Grunde liegen, weisen bei den verschiedenen Tierarten sehr große Ähnlichkeiten auf. Eine Übertragung vom Tier auf den Menschen sei daher zumal dann möglich, wenn auch die artspezifischen Besonderheiten in Betracht gezogen werden. Diese Grundvermutung gelte sowohl für die erwünschten als auch für die schädigenden und toxischen Wirkungen eines Stoffes. Insbesondere das komplexe Zusammenspiel von Wirkstoffen und deren Abbauprodukten mit unterschiedlichen Organen lasse sich in vielen Fällen nur am lebenden Tier sicher nachvollziehen.
Aussagekraft
Trotz wesentlicher Fortschritte im Bereich der Alternativmethoden zum Beispiel mit Zellkulturen und Computersimulationen könne mit diesen Verfahren der „intakte Organismus“ nicht ersetzt werden, heißt es bei der Deutschen Forschungsgemeinschaft. Vor allem wenn das komplexe Zusammenwirken mehrerer Organsysteme untersucht werden soll, stoße die Zellkultur an ihre Grenzen. Wenn zum Beispiel die Rolle des Immunsystems im Verdauungstrakt oder die Wirkung von neuen Impfstoffen untersucht werden soll, müsste man sehr viele verschiedene Organe simulieren, da dabei komplexe höhere Regelmechanismen eine Rolle spielten.
Ethische Argumentation
In der ethischen Argumentation wird davon ausgegangen, dass die Interessen der Menschen, ihre Gesundheit zu erhalten, grundsätzlich höher zu bewerten sind als der Schutz anderer Lebewesen. Die mit den Versuchen verbundenen möglichen Schäden (Schmerzen, Tod) bei Tieren werden z. B. mit der Entwicklung von Medikamenten für den Menschen gerechtfertigt. 2005 fanden EU-weit 45 Prozent der Befragten, Wissenschaftler sollten ein Recht dazu haben, an Tieren zu forschen, wenn damit gesundheitliche Probleme von Menschen gelöst würden. [40]
Tierversuchsbefürworter sind der Überzeugung, dass die Genehmigungsverfahren unsinnige und ethisch nicht vertretbare Tierversuche ausschließen. Der Forscher müsse schließlich darlegen, dass für den geplanten Versuch eine „Unerlässlichkeit“ gegeben ist, dh, dass es – gemessen am verfolgten Zweck – keine gleichwertigen Alternativen gebe. Bei der Frage der „ethischen Vertretbarkeit“ gehe es um die Abwägung der Belastung des Tieres auf der einen Seite und der wissenschaftlichen Erkenntnis auf der anderen Seite.
Tierversuche können nach Meinung von Tierversuchsbefürwortern zwar durchaus auch mit Schmerzen und Leiden für die Tiere verbunden sein, starke Belastungen würden aber – wo immer möglich – vermieden, da sie Auswirkungen auf das Versuchsergebnis hätten. Auch führen Tierversuchsbefürworter an, dass die Tiere möglichst artgerecht gehalten werden.
Schließlich weisen Tierversuchsbefürworter darauf hin, dass es ethisch nicht vertretbar ist, klinische Studien und andere Experimente am Menschen ohne vorherige Tierversuche durchzuführen, wenn die Möglichkeit bestehe, die mit der Studie einhergehenden Risiken für die Testpersonen mit Hilfe vorangehender Tierexperimente zumindest abschätzen zu können.
Argumente gegen Tierversuche
Erkenntnisgewinn

Nach Ansicht von Tierversuchsgegnern wie z. B. den Ärzten gegen Tierversuche [42] sei der Stand der heutigen Medizin, die zu einem wesentlichen Teil auf Tierversuchen basiere, kein Beweis für die Notwendigkeit von Tierversuchen. Zwar werden die erzielten Fortschritte von vielen Tierversuchsgegnern anerkannt, jedoch stünden diese in keinem akzeptablen Verhältnis zum Aufwand und zur eingesetzten Tierzahl. Zudem seien Erkenntnisse inzwischen auch durch andere Methoden, wie die Verwendung von Zellkulturen in vitro , gewinnbar. Beispielgebend ist dabei unter anderem die Arbeit der Preisträger des Herbert-Stiller-Preises , der für die tierversuchsfreie Erforschung menschlicher Erkrankungen verliehen wurde. [43]
Auch wird argumentiert, dass viele Tierversuche nicht in Erkenntnisse münden, die für den Menschen nutzbar seien. So kam eine Studie zur klinischen Relevanz von Tierversuchen zu dem Ergebnis, dass bei 16 untersuchten Tierversuchsvorhaben zehn Jahre nach der Durchführung keine Umsetzung in der Humanmedizin nachweisbar war. [44]
Übertragbarkeit
Tierversuchsgegner führen die vielfältigen Unterschiede zwischen Tieren und Menschen hinsichtlich Körperbau, Organfunktion und Stoffwechsel an. Tiere unterschiedlicher Arten würden auf Chemikalien und Medikamente unterschiedlich reagieren. Beispielsweise sei Asbest bei Ratten erst in 300fach höherer Dosis als beim Menschen krebsauslösend. [45] Auch aufgrund von Tierexperimenten für sicher gehaltene Medikamente (z. B. Contergan ), die beim Menschen schwerwiegende oder gar tödliche Nebenwirkungen hervorriefen, seien ein Beleg dafür, dass sich die Ergebnisse von Tierversuchen nicht mit der nötigen Zuverlässigkeit auf den Menschen übertragen ließen. Auch die Genantwort in Mäusen unterscheidet sich deutlich von der des Menschen bei Entzündungsprozessen, weshalb die Resultate von Mausversuchen für Menschen nicht immer übertragen werden können. [46]
Aussagekraft
Tierversuchsgegner zweifeln die Aussagekraft von Tierversuchen an, da es sich bei Tieren zwar um einen ganzen Organismus handele, aber um den falschen. Tierversuchsfreie Methoden mit menschlichen Zellen und Geweben, kombiniert mit speziellen Computerprogrammen, liefern ihrer Meinung nach im Vergleich zum Tierversuch in manchen Bereichen ebenso genaue und aussagekräftige Ergebnisse, bei einer besseren ethischen Vertretbarkeit. [47]
In der tierexperimentellen Forschung würden zudem wichtige Aspekte der Krankheitsentstehung wie Ernährung, Lebensgewohnheiten, Verwendung von Suchtmitteln, schädliche Umwelteinflüsse, Stress , psychische und soziale Faktoren außer Acht gelassen. Als besseren Weg empfinden viele Tierversuchsgegner die Konzentration auf Studien am Menschen, wobei insbesondere die Bereiche der Epidemiologie , klinischen Forschung und Arbeits- und Sozialmedizin ausgebaut werden müssten.
Ethische Argumentation
Viele Tierversuchsgegner stellen die Argumentation, wonach menschliche Interessen Vorrang vor Interessen anderer Lebewesen hätten, ganz oder teilweise in Frage. Dem Tier stehe als fühlendem Subjekt eine moralisch ebenbürtige Behandlung wie dem Mitmenschen zu. Insofern sei das Töten von Tieren und das Zufügen von Schmerzen moralisch unzulässig. Diese Argumentation findet sich zum Beispiel auch im Vegetarismus . Im Tierversuch würden Tiere zu Messinstrumenten degradiert, was der Würde des Lebewesens nicht entspreche. Eine rein utilitaristisch orientierte Ansicht, nach der es um bloße Nützlichkeitsabwägungen gehe, könne nicht die Basis für die ethische Beurteilung von Tierversuchen sein.
Der österreichische Tierrechtler Helmut F. Kaplan knüpft an diese Argumentation an und begründet seine ablehnende Haltung gegenüber Tierversuchen folgendermaßen:
„Deshalb ist auch die faktische Frage, ob Tierversuche für den Menschen nützlich sind, moralisch irrelevant: Tierversuche sind falsch, unabhängig davon, ob sie für den Menschen nützlich sind. Die legitime Frage ist nicht: ‚Wieviel Gesundheit können wir maximal erzeugen?', sondern: ‚Wieviel Gesundheit können wir auf ethisch zulässige Weise erzeugen?' Die – echte oder vermeintliche – Nützlichkeit von Tierversuchen ist überhaupt kein ethisches Argument: Es gibt viele Dinge, die nützlich wären, aber dennoch unmoralisch und verboten sind, zum Beispiel Menschenversuche.“
Es gibt allerdings auch Utilitaristen, die Tierversuche kritisieren. Der Tierethiker Peter Singer fordert eine faire Abwägung der Interessen von Menschen und Tieren. Obwohl diese theoretisch auch zugunsten der Experimente ausfallen könne, wögen die Interessen der betroffenen Tiere in der Regel sehr viel stärker. [49] Er argumentiert, dass die Versuchstiere entweder den Menschen so ähnlich sind, dass für sie auch ähnliche ethische Maßstäbe gelten müssen und somit Tierversuche sich aus denselben ethischen Bedenken wie Menschenversuche verbieten, oder aber uns die Versuchstiere so unähnlich sind, dass die Ergebnisse weniger Nutzen für Menschen haben.
Alternativen
Im Sinne der „3 R“ ( Reduction, Refinement and Replacement , dt. „Reduzierung, Verbesserung und Ersatz“) [50] wird heute intensiv an Methoden zum Ersatz von Tierversuchen geforscht, wobei in den letzten Jahren erhebliche Fortschritte erzielt werden konnten (siehe auch Basler Deklaration ).
Heutzutage stehen für viele Fragestellungen sogenannte In-vitro -Verfahren zur Verfügung. Darunter versteht man „im Reagenzglas“ durchgeführte Tests. An Mikroorganismen und Zellkulturen können toxikologische Untersuchungen auch in sehr kleinen Volumina, z. B. in mikrofluidischen Systemen, durchgeführt werden ( Mikrotoxikologie ). Manche Arzneimittel können heute in silico , also am Computer, entwickelt und an menschlichen Zell- und Gewebekulturen, die z. B. aus Operationen zur Verfügung stehen, getestet werden. Die hautreizenden Eigenschaften von Chemikalien und kosmetischen Stoffen können an künstlicher Haut getestet werden. Für die Untersuchung auf fieberauslösende Verunreinigungen in Medikamenten und Impfstoffen steht heute ein Test mit menschlichem Blut zur Verfügung. Studierende der Biologie, Human- und Tiermedizin können physiologische Zusammenhänge in Filmen, Computersimulationen oder im schmerzlosen Selbstversuch nachvollziehen. Chirurgische Eingriffe können an Modellen geübt werden, die ähnlich wie Flugsimulatoren funktionieren. Amerikanische Wissenschaftler haben einen Weg gefunden, eine Art Organismus mit Stoffwechsel auf einem Mikrochip darzustellen. Winzige Kammern aus Glasröhren sind mit lebenden Zellen ausgekleidet und stellen einzelne Organe dar. In dem künstlichen Körper können neue Wirkstoffe getestet werden. [51] Eine Erforschung des Gehirns kann direkt am Menschen mit nicht invasiven Methoden, zum Beispiel mit der Computertomographie betrieben werden, wobei diese nur eingeschränkte Anwendbarkeit besitzen, da sie mit ihrer makroskopisch-topographischen Betrachtungsweise nicht die nötige Auflösung bieten können, um genau auf Einzel-Zell-Niveau messen zu können, wie es beispielsweise zur Erforschung neuronaler Kodierungsmechanismen in der Neurobiologie benötigt wird.
Für die Validierung, das heißt den Vergleich zwischen tierversuchsfreier Methode und dem entsprechenden Tierversuch sowie die Anerkennung auf nationaler und internationaler Ebene ist die Zentralstelle zur Erfassung und Bewertung von Ersatz- und Ergänzungsmethoden zum Tierversuch (ZEBET) am Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR) zuständig. [52] Das ZEBET betreibt auch eine Datenbank der validierten Alternativmethoden (AnimAlt-ZEBET). [53] Auf europäischer Ebene befasst sich das Europäische Zentrum zur Validierung alternativer Methoden (ECVAM) mit der Erforschung, Entwicklung und Validierung von tierversuchsfreien Methoden. [54] Beide Einrichtungen betreiben Internet-Datenbanken zu tierversuchsfreien Testmethoden. Die Daten des EVCAM sind über die SIS-Datenbank des Zentrums zugänglich.
Markierung tierversuchsfreier Produkte
Der Deutsche Tierschutzbund unterhält eine Kosmetika-Positivliste, in der Hersteller und Vertriebe von Kosmetika verzeichnet sind, die auf Tierversuche verzichten. [55] Die Bestimmungen beinhalten auch das Testen der Rohstoffe und das Testen durch Dritte. Produkte, die demzufolge tierversuchsfrei sind, sind mit einem Warenzeichen gekennzeichnet.
Des Weiteren gibt es ein Prüfzeichen des BDIH, [56] des Bundesverbands deutscher Industrie- und Handelsunternehmen für Arzneimittel, Reformwaren, Nahrungsergänzungsmittel , Körperpflegemittel und dekorative Kosmetik , mit der Aufschrift „Kontrollierte Natur-Kosmetik“, welches Tierversuchsfreiheit kennzeichnet. Die British Union for the Abolition of Vivisection (BUAV) gibt ein international verbreitetes Kennzeichen für tierversuchsfreie (englisch cruelty free ) Produkte heraus. [57]
Literatur
- LFM van Zutphen, V. Baumans, AC Beynen: Grundlagen der Versuchstierkunde . Enke-Verlag, 1995, ISBN 3-432-29101-9 .
- Anton Mayr: Virologische Arbeitsmethoden I. Zellkulturen, Bebrütete Hühnereier, Versuchstiere . Urban & Fischer Verlag, München 1997, ISBN 3-437-30175-6 .
- Corina Gericke: Was Sie schon immer über Tierversuche wissen wollten . Echo-Verlag, Göttingen 2005, ISBN 3-926914-45-9 .
- Johann S. Ach: Warum man Lassie nicht quälen darf. Tierversuche und moralischer Individualismus . Harald Fischer Verlag, Erlangen 1999, ISBN 3-89131-119-2 .
- Karin Blumer: Tierversuche zum Wohle des Menschen? Ethische Aspekte des Tierversuchs unter besonderer Berücksichtigung transgener Tiere. Herbert Utz Verlag, München 1999, ISBN 3-89675-398-3 .
- Franz Paul Gruber, Horst Spielmann (Hrsg.): Alternativen zu Tierexperimenten . Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg/ Berlin/ Oxford 1996, ISBN 3-86025-195-3 .
- Bernhard Rambeck: Mythos Tierversuch . Zweitausendeins, Frankfurt am Main 1990, ISBN 3-86150-178-3 .
- Helga Kuhse, Peter Singer : A Companion to Bioethics (Blackwell Companions to Philosophy) . Blackwell Verlag 1998, ISBN 0-631-19737-0 .
- Arianna Ferrari: Genmaus & Co – Gentechnisch veränderte Tiere in der Biomedizin. Harald Fischer Verlag, Erlangen 2008, ISBN 978-3-89131-418-0 .
Weblinks
Europa
- European Centre for Validation of Alternative Methods (ECVAM) (auf Englisch)
Deutschland
- Gesellschaft für Versuchstierkunde / Society of Laboratory Animals (GV-SOLAS)
- Deutsches Zentrum zum Schutz von Versuchstieren (Bf3R)
- Die Bedeutung des Tierversuchs für die Forschung beim Deutschen Referenzzentrum für Ethik in den Biowissenschaften
- Informationen zu Tierversuchen in der Forschung und zur Neuauflage der Broschüre (2016) auf den Webseiten der Deutschen Forschungsgemeinschaft
- www.stiftung-set.de – Stiftung zur Förderung der Erforschung von Ersatz- und Ergänzungsmethoden zur Einschränkung von Tierversuchen (SET)
- www.aerzte-gegen-tierversuche.de – Ärzte gegen Tierversuche e. V.
- www.tierrechte.de – „Menschen für Tierrechte“ / Bundesverband der Tierversuchsgegner e. V.
- Informationen rund um Tierversuche auf der Homepage des VBIO
- www.tierversuche-verstehen.de/ – Initiative der deutschen Wissenschaft, koordiniert von der Allianz der Wissenschaftsorganisationen
Schweiz
- Tierversuche – Informationen des Bundesamts für Lebensmittelsicherheit und Veterinärwesen
- Aktionsgemeinschaft Schweizer Tierversuchsgegner
Einzelnachweise
- ↑ K. Taylor, N. Gordon, G. Langley, W. Higgins: Estimates for worldwide laboratory animal use in 2005. In: Altern Lab Anim. Band 36(3), 2008, S. 327–342. PMID 18662096 .
- ↑ Andreas-Holger Maehle: Tierexperimente. In: Werner E. Gerabek , Bernhard D. Haage, Gundolf Keil , Wolfgang Wegner (Hrsg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. de Gruyter, Berlin/ New York 2005, ISBN 3-11-015714-4 , S. 1398 f.; hier: S. 1398.
- ↑ Bayer AG: Wann gab es die ersten Tierversuche? (Nicht mehr online verfügbar.) Bayer AG, 23. Februar 2016, archiviert vom Original am 21. August 2016 ; abgerufen am 8. Oktober 2016 .
- ↑ Silvia Federici : Caliban und die Hexe. Frauen, der Körper und die ursprüngliche Akkumulation. Aus dem Engl. v. Max Henninger. Mandelbaum Verlag, Wien 2012, ISBN 978-3-85476-670-4 , S. 186 und 200f
- ↑ a b Pietro Croce: Tierversuch oder Wissenschaft: Eine Wahl. Buchverlag CIVIS Publications, Massagno 1988, ISBN 3-905280-05-7 , S. 21.
- ↑ Duden. Band 1: Die deutsche Rechtschreibung. 24., völlig neu bearbeitete und erweiterte Auflage. Dudenverlag, Mannheim/ Leipzig/ Wien/ Zürich 2006, ISBN 3-411-04014-9 , S. 1089.
- ↑ Pschyrembel Klinisches Wörterbuch. 255. Auflage. Walter de Gruyter, Berlin/ New York 1986, ISBN 3-11-007916-X , S. 1672.
- ↑ a b Didier Buysse: Der umstrittene Opferaltar des Fortschritts. in research eu , Sonderausgabe Oktober 2008, S. 35.
- ↑ Artikel 13
- ↑ A. Arluke, B. Sax: Understanding Nazi Animal Protection and the Holocaust. In: Anthrozoös. H. 5, 1992, S. 6–31.
- ↑ KP Schweiger: „Alter Wein in neuen Schläuchen“: Der Streit um den wissenschaftlichen Tierversuch in Deutschland 1900–1935. Dissertation . Göttingen 1993. (The struggle in Germany around scientific animal testing 1900–1933)
- ↑ a b Helene Heise: Tierliebe Menschenfeinde. Hitlers Zuneigung zu seiner Schäferhündin „ Blondi “ ist legendär. Dass strenger Tierschutz und Verachtung für Menschen für die Nazis ohne weiteres zusammengingen, beweist die Geschichte des „Reichstierschutzgesetzes“ von 1933. In: Spiegel online. 19. September 2007.
- ↑ Tierschutzgesetz. Juris, abgerufen am 8. Oktober 2016 .
- ↑ a b Deutsches Tierschutzgesetz ( Memento vom 28. Januar 2004 im Internet Archive )
- ↑ a b c d e f g h Bundesministerium für Ernährung, Landwirtschaft und Verbraucherschutz
- ↑ Pressemitteilung DFG fordert Verbesserung bei Genehmigungsverfahren für Tierversuche 5. September 2018
- ↑ Stellungnahme: Genehmigungsverfahren für Tierversuche September 2018
- ↑ AnimalTestInfo – Datenbank für Tierversuchsvorhaben in Deutschland
- ↑ Fragen und Antworten zum Deutschen Zentrum zum Schutz von Versuchstieren (Bf3R). (Nicht mehr online verfügbar.) Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR), 29. Januar 2016, archiviert vom Original am 24. März 2016 ; abgerufen am 17. März 2016 .
- ↑ Über uns: Tierversuche verstehen – Eine Informationsinitiative der Wissenschaft. Allianz der Wissenschaftsorganisationen , 6. September 2016, abgerufen am 8. September 2016 .
- ↑ Pressemitteilung der Aliianzorganisationen zum Start der Initiative „Tierversuche verstehen“
- ↑ tv-statistik.ch
- ↑ VFA-Positionspapier zu Tierversuchen in der Pharmaforschung
- ↑ Verwendung von Versuchstieren im Jahr 2016. (Abb. 3)
- ↑ Umbringen, aufschneiden, wegwerfen: Tierversuche in Studium. Abgerufen am 19. Januar 2018 .
- ↑ Richtlinie 2003/15/EG
- ↑ a b c d e Paula Stephan: How Economics Shapes Science . Harvard University Press , Cambridge (Massachusetts) / London 2012, ISBN 978-0-674-04971-0 , S. 100 f .
- ↑ a b c Karen Rader: Making Mice: Standardizing Animals for American Biomedical Research, 1900-1955 . Princeton University Press , 2004, ISBN 978-0-691-01636-8 , S. 152 ( eingeschränkte Vorschau in der Google-Buchsuche).
- ↑ Justyna Chmielewska, Bettina Bert, Barbara Grune, Andreas Hensel, Gilbert Schönfelder: Der “vernünftige Grund” zur Tötung von überzähligen Tieren. Eine klassische Frage des Tierschutzrechts im Kontext der biomedizinischen Forschung . In: Natur und Recht . Vol. 37, Nr. 10 , 10. Oktober 2015, ISSN 0172-1631 , S. 677–682 , doi : 10.1007/s10357-015-2903-9 (zweite ISSN 1439-0515 ).
- ↑ Anzahl der im Jahr 2014 für wissenschaftliche Zwecke verwendeten Tiere.
- ↑ a b dpa: 740.000 Tiere getötet: Tierversuche: Rund 2,8 Mio. Tiere verwendet oder getötet . In: Die Zeit . 20. Dezember 2018, ISSN 0044-2070 ( zeit.de [abgerufen am 16. Oktober 2019]).
- ↑ Offizielle Statistik des Bundesministeriums für Wissenschaft, Forschung und Wirtschaft, 2005 ( Memento vom 5. März 2016 im Internet Archive )
- ↑ Offizielle Statistik des Bundesministeriums für Wissenschaft, Forschung und Wirtschaft, 2012
- ↑ § 2 (3) Tierversuchsstatistik-Verordnung 2013 (PDF)
- ↑ Aktuell '87. Chronik-Verlag, 1986, ISBN 3-88379-081-8 , S. 264.
- ↑ Focus Nachrichtenmagazin, Ausgabe 48/07 vom 26. November 2007, S. 20: „Focussiert“ – Quelle ist die EU-Kommission
- ↑ a b Helga Kuhse, Peter Singer: A companion to bioethics . Hrsg.: Wiley-Blackwell. Chichester, UK/ Malden, MA 2009, ISBN 978-1-4051-6331-6 , S. 499 (englisch).
- ↑ EU-Bürger fordern strengere Tierschutzbestimmungen
- ↑ Deutsche Forschungsgemeinschaft: Tierversuche in der Forschung, 2016 PDF, Download
- ↑ Umfrage: Europäer für mehr Forschungsgelder ORF-online vom 13. Juni 2005 (Dump vom 21. Januar 2010)
- ↑ What Animals Want: Expertise and Advocacy in Laboratory Animal Welfare Policy . Oxford University Press , 2004, S. 76, Abb. 4.2
- ↑ Ärzte gegen Tierversuche eV
- ↑ Herbert-Stiller-Preis, Preisträger abgerufen am 24. April 2011.
- ↑ T. Lindl ua: Tierversuche in der biomedizinischen Forschung. (PDF; 325 kB). In: Altex. 22, Nr. 3, 2005, S. 143–151.
- ↑ K. Rödelsperger, H.-J. Woitowitz: Airborne fibre concentrations and lung burden compared to the tumour response in rats and humans exposed to asbestos. In: Annals of Occupational Hygiene . Band 39 , Nr. 5 , 1995, ISSN 0003-4878 , S. 715–725 , doi : 10.1093/annhyg/39.5.715 , PMID 8526402 .
- ↑ PNAS (2013): Genomic responses in mouse models poorly mimic human inflammatory diseases , abgerufen am 12. Februar 2013.
- ↑ Deutsches Ärzteblatt (2004): Relevanz umstritten , abgerufen am 8. Januar 2012.
- ↑ Sind Tierversuche ethisch zu rechtfertigen?
- ↑ Werkzeuge für die Forschung. In: Peter Singer : Animal Liberation. Die Befreiung der Tiere . 2. Auflage. Rowohlt Verlag , 1996.
- ↑ WMS Russell, RL Burch: The Principles of Humane Experimental Technique. 1959. (Nachdruck: Universities Federation for Animal Welfare (UFAW), 1992, ISBN 0-900767-78-2 )
- ↑ D. Freedman: Versuchskaninchen aus Silizium. In: Technology Review. Juli 2004, S. 45–48.
- ↑ ZEBET . Abgerufen am 17. August 2012.
- ↑ AnimAlt-ZEBET-Datenbank . Abgerufen am 17. August 2012.
- ↑ EVCAM . Abgerufen am 17. August 2012.
- ↑ Positivliste des DTB
- ↑ Kontrollierte Natur-Kosmetik , Richtlinie des BDIH
- ↑ British Union for the Abolition of Vivisection (BUAV) (englisch) ( Memento vom 22. Februar 2008 im Internet Archive )
- Biologische Untersuchungsmethode
- Experimententyp
- Tierethik
- Tiermedizin
- Tierrechte
- Tierversuch