Rasmus Christian Rask

Rasmus Christian Rask (født 22. november 1787 i Brændekilde (øya Fyn ), † 14. november 1832 i København ) var en viktig dansk indoeuropeist og polyglot . Han snakket 25 språk og dialekter og hadde studert mer enn 50.

Liv

Rask vendte seg til studiet av nordiske og andre beslektede språk i en tidlig alder. Etter en studietur til Island publiserte han verket Undersøgelse om det gamle Nordiske eller Islandske Sprogs Oprindelse i 1818 (tysk: undersøkelse av opprinnelsen til gammelnorsk eller islandsk språk ). I dette postulerte han et forhold mellom germansk, latin, slavisk og gresk. Han avsluttet arbeidet med dette 4 år tidligere, men i 1816 publiserte Franz Bopp sitt "konjugeringssystem", slik at arbeidet hans ikke lenger fikk den forventede oppmerksomheten i profesjonelle verden. ^[1]

For å studere de mer fjerne slektningene til de trakiske språkene , foretok han en reise til India fra 1816 med økonomisk støtte fra kongefamilien. Den ledet via Stockholm, Petersburg, Moskva, Astrakhan, Tbilisi og Persia til Bombay (1820) og Ceylon . Her klarte han å skaffe seg verdifulle Pahlavi- og Pali -manuskripter. Da han kom tilbake til Universitetet i København i 1823 ble han utnevnt til professor i litteraturhistorie, senere i orientalske studier . I 1825 grunnla han Nordic Altschriftgesellschaft sammen med Carl Christian Rafn .

I 1823 utarbeidet Rask et bakre planlagt språk , som imidlertid bare ble publisert fra boet og som ikke påvirket den senere diskusjonen. Det særegne ligger i den moderne argumentasjonen til Rask for et planlagt språk så vel som på et tidlig tidspunkt - bare i andre halvdel av 1800 -tallet var det en bølge av planlagte språkprosjekter. ^[2]

Hans grundige og systematiske undersøkelser av det norrøne språket i henhold til syntaks og fonologi ga bevis for at de er nært knyttet til det andre germanske, men også til de slaviske og baltiske språkene, samt til latin og gresk.

Den tyske lingvist Jacob Grimm ble oppmerksom på dette verket, som ble skrevet på dansk (1811) ^[3] . Brev, anmeldelser og mange referanser vitner om Rask innflytelse på brødrene Grimm, som planla den felles utgaven av Edda -sangene med ham, men forholdet mellom Grimm og Rask forble anspent. ^[4] Jacob Grimm tok også opp Rask sine resultater på det første lydskiftet i sin tyske grammatikk, "der han presenterte og eksemplifiserte denne lydloven mer detaljert enn Rask". ^[5] Dette er grunnen til at den såkalte " Grimms lov " også kalles " Rask's Grimms styre " av noen forskere. Rask arbeid med Zend -språket var også banebrytende , der han demonstrerte at Parsing -språket er nært knyttet til sanskrit . Allerede før hans altfor tidlige død, var Rask i stand til i detalj å forholde seg til språkfamiliene Ural-Altaic og Kaukasus .

På en av sine mange turer ble han tatt opp i League of Freemasons i Ceylon. Han blir gravlagt på Assistens kirkegård i Nørrebro -distriktet i København.

Skrifter

• Vejledning til det Islandske eller gamle Nordiske Sprog , København 1811
• Undersøgelse om det gamle Nordiske eller Islandske Sprogs Oprindelse , København 1818
• Spansk Sproglære , 1824
• Frisisk Sproglære , København 1825
  • Den frisiske språklige teorien ble arbeidet etter samme plan som islandsk og angelsaksisk av R. Rask, professor i litteraturhistorie og underbibliotekar. Oversatt fra dansk, og med et forord om betydningen av språkstudier for grundig forskning innen jus og statsvitenskap, ledsaget av Dr. FD Buss, professor i jus og statsvitenskap ved University of Freiburg. Freiburg im Breisgau 1834.
• Dansk Retskrivingslære , København 1826
• Italiænsk Formlære , 1827
• Den gamle Ægyptiske Tidsregning , København 1827
• Vejledning til Akra-Sproget på Kysten Ginea , 1828
• Den eldste hebraiske Tidsregning til Moses etter Kilderne på ny redigert og forsynet med et Kart over Paradis , København 1828
• En grammatikk over det danske språket for bruk av engelskmenn , 1830
• Ræsonneret lappisk Sproglære , 1832
• Engelsk formlære , 1832

litteratur

• Rasmus Christian Rask . I: Carl Frederik Bricka (Red.): Dansk biografisk Lexikon. Tillige omfattende Norge for Tidsrummet 1537-1814. 1. utgave. teip   13 : Pelli - Reravius . Gyldendalske Boghandels Forlag, København 1899, s.   489 (dansk, runeberg.org ).  
• Breve fra og til Rasmus Rask . Korrespondanse redigert av Louis Hjelmslev på vegne av Rask-Örsted-fondet. Munksgaard, København 1941.

weblenker

• Litteratur av og om Rasmus Christian Rask i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Verker av Rasmus Rask, digitalisert av SICD ved Université de Strasbourg

Individuelle bevis

1. ↑ se Fritz Lochner von Hüttenbach:Jacob Grimm og røttene til historisk-komparativ lingvistikk . @ 1 @ 2 Mal: Toter Link / www.uni-graz.at ( side ikke lenger tilgjengelig , søk på web arkiv ) Info: Lenken ble automatisk merket som defekt. Sjekk lenken i henhold til instruksjonene, og fjern deretter denne merknaden. (PDF) s. 116
2. ↑ Rasmus Kristian Rask: Traktatu d 'un Linguaz universale (avhandling om et generelt språk / Traktato pri generala lingvo). Del II fra manuskriptet “Optegnelser til en Pasigraphie” (1823). Redigert fra boet og kommentert av Alicja Sakaguchi. Lang, Frankfurt / M. / Berlin / Bern et al.1996.
3. ^ Rasmus Christian Rask: Vejledning til det Islandske eller gamle Nordiske Sprog. København 1811
4. ↑ Frank Fürbeth, Pierre Krügel, Ernst Erich Metzner, Olaf Müller: På historie og problemer med nasjonale philologies i Europa: 150 år fra den første Germanist møtet i Frankfurt am Main (1846-1996). Walter de Gruyter, Berlin 1999, ISBN 3-11-092899-X , s. 172 f.
5. ↑ Om historien og problemene til nasjonale filologier i Europa: 150 år med den første germanske forsamlingen i Frankfurt am Main (1846–1996). Walter de Gruyter, Berlin 1999, ISBN 3-11-092899-X , s. 173

personlig informasjon
ETTERNAVN	Rask, Rasmus Christian
KORT BESKRIVELSE	Dansk indoeuropeist
BURSDAG	22. november 1787
FØDSELSSTED	Brændekilde, Danmark
DØDSDATO	14. november 1832
DØDSSTED	København