Encyclopaedia Cinematographica

Encyclopaedia Cinematographica (EC) var en filmserie som forsøkte å konsekvent og systematisk implementere de definerende egenskapene til en kinematisk undersjanger-den såkalte vitenskapelige filmen . EM ble betydelig avansert og formet av den grunnleggende redaktøren Gotthard Wolf . Wolf, som også var grunnlegger av Institute for Scientific Film (IWF) i Göttingen, hadde veldig spesifikke ideer om de vesentlige egenskapene til vitenskapelig film ^[1] og var alltid opptatt av å sikre at ren undervisning var gyldig fra hans synspunkt .

Grunnleggende idé

Det var ECs idé å fange opp veldig avskårne emner - de såkalte minste tematiske enhetene - på film i stedet for designfilmer. Så du ville ikke dekke hele livssyklusen til en art i en film. B. en bevegelsesprosess for hver art. Resultatet er veldig enkle filmentiteter som i en viss grad av fullstendighet ville ha en leksikonisk karakter. Den opprinnelige ideen var en matrise: alle artene i verden utgjør den ene aksen, og alle typer bevegelser de er i stand til å utgjøre den andre aksen. Og så fylles denne matrisen ut tilsvarende. Selvfølgelig gjaldt dette ikke bare dyrearter, men også plantearter eller det tekniske området; tenk på den mekaniske belastningen på stål og så videre. Hvis du hadde lagt alle disse tingene i matrisen, ville sluttresultatet være Encyclopaedia Cinematographica.

Imidlertid, som Hermann Kalkofen forklarte i sitt bidrag til 40-års jubileet ^[2] , var det i virkeligheten forskjellige underbegreper som ikke alle var veldig kompatible med hverandre. Et faktum som i lang tid i det minste kunne skjules mer eller mindre vellykket når det gjelder det eksterne bildet.

Kalkofen identifiserte fem underbegreper:

• det leksikale: EF kan være en kinematografisk ekvivalent til et samtaleleksikon eller et spesielt leksikon, det vil si at det systematisk og vitenskapelig kan dokumentere bevegelsesbilder.
• Die museale: I henhold til denne forståelsen vil EF inneholde filmisk forskningsmateriale; ordet "bevegelsesforberedelse" kan muligens brukes her, ved hjelp av hvilket sammenlignende forskningsarbeid kan utføres.
• EF som tverrfaglig publikasjonsorgan: EF -filmene ble alltid utgitt sammen med en tilhørende publikasjon i trykt form, som i noen tilfeller var ganske kompleks. I tillegg til den forklarende tilnærmingen til de ofte ikke selvforklarende filmene, var det også et forsøk på å gi filmene en slags kvasi-siterbarhet ved å legge til tekst. Delbegrepene b) og e) er i det minste ikke avhengig av publisering.
• den didaktiske: EC -filmen er per definisjon en forskningsfilm og ikke en undervisningsfilm. Likevel kunne ikke EM helt unngå fristelsen til å gi etter for de endrede visningsvanene. I denne forbindelse har det blitt gjort innrømmelser for didaktisering av vitenskapen, som man i det minste håpet ville være relativt ufarlig for forskningsfilmens særegenhet.
• "kortfattet": Denne underoppfatningen, fordi den ikke kan defineres veldig tydelig, inneholder i det minste underbegreper a), b) og d) som logisk kompatible alternativer: I henhold til dette vil EF være en samling av alle mulige "byggeblokker for film" for et bredt spekter av tenkelige bruksområder. Det mer moderne uttrykket "modul" kjent fra e-læringsområdet kan brukes her.

1952-1992

Navnene på noen viktige forskere som Konrad Lorenz og Irenäus Eibl-Eibesfeldt er knyttet til de tidlige dagene av Encyclopaedia Cinematographica. ^[3]

I 1972 inneholdt EC -serien 2000 enheter (dvs. filmer). De ble delt inn i seksjonene biologi, etnologi og teknisk vitenskap. De ble verifisert og oppbevart i hele og delvise arkiv. Det var fulle arkiver i Forbundsrepublikken Tyskland, Nederland, Østerrike, USA og Japan. Delarkiver eksisterte i Frankrike, Storbritannia, Portugal, Sveits, Brasil, Canada, Tyrkia og USA. Redaksjonskomiteen, som fastsatte utvalgskriterier og valgte EF -filmene, var sammensatt av forskere fra alle regioner i verden.

Grunnredaktøren var Gotthard Wolf (se ovenfor).

I 1976 ble Hans-Karl Galle EF-redaktør for å etterfølge Wolf. Utkastskomiteens møter ble rutinemessig holdt omtrent hvert annet år.

Siden 1992

Det siste møtet i redaksjonskomiteen (RA) fant sted i 1994. To år tidligere ble 40 -årsjubileet feiret. Samtidig ble det imidlertid uten tvil uttalt at EF i det minste befant seg i en alvorlig krise og kan være på randen av kollaps.

Galle hadde tidligere prøvd å gi EF nye impulser, om enn uten å ville gjøre grunnleggende reformer. Arbeidsgruppen nedsatt av Galle fant imidlertid raskt ut at dette ikke ville fungere. Resultatet var opprettelsen av en eksekutivkomité (EA) som består av ansatte fra forskjellige EF -arkiver. I motsetning til redaksjonskomiteen, som bare møttes sjelden, bør EA kunne handle permanent. EA fikk en fullmakt i 1993 og opprettet et nytt organisasjonskonsept for serien, som ble presentert på det siste redaksjonskomiteens møte i 1994. Redaksjonskomiteen tok det nye konseptet mer eller mindre til etterretning med godkjenning, men ikke nødvendigvis med entusiasme. I ettertid er det fortsatt uklart om RA registrerte omfanget av de planlagte endringene. Etter at han trakk seg som IMF -direktør i 1996, trakk Galle seg også som EF -redaktør. Hovedkomiteen så ikke behov for å innkalle til utformingskomiteen eller oppnevne en ny redaktør.

Faktisk er Encyclopaedia Cinematographica nå en lukket samling. De siste årene har det blitt publisert noen få titler som var godkjent (dvs. valgt for serien) i henhold til forskriften som var gyldig til 1994, men det har ikke kommet noen nye innsendelser siden den gang.

EFs nedgang hadde tre hovedårsaker:

• På et tidspunkt tok tidsånden igjen vitenskapelig film. Ideen som fremdeles eksisterte i 1952 om at tilegnelse av kunnskap skulle kombineres med innsats eller arbeid, ble reversert i perioden etter 1968 i løpet av den økende sosiale dominansen av postmodernismen. Begrepet edutainment viser for eksempel at utdanning først og fremst må være hyggelig og underholdende. EF har gitt så få innrømmelser som mulig - og disse bare motvillig - til denne tilnærmingen. Det forutsigbare resultatet var at EC -filmer i økende grad ble oppfattet som tung, ufordøyelig mat.
• EF ble støttet ikke bare ideelt, men også materielt gjennom sine fulle og delvise arkiver. I den grad spesielt hele arkivene gradvis ble lukket, hadde leksikonet stort sett blitt fratatt arbeidsgrunnlaget. Da den østerrikske OeWF også ble stengt på midten av 1990-tallet, var det bare ett fullt EF-arkiv, IWF i Göttingen, som imidlertid satte nye, forskjellige prioriteringer fra 1998 og fremover.
• Teknisk fremgang - spesielt i form av digitale medier - gjorde det stadig mer mulig å identifisere de EC -typiske sekvensene i designede filmer eller å trekke dem ut som filmklipp. Dette eliminerte behovet for å lage filmene som viktige ordlignende sekvenser fra begynnelsen.

weblenker

• IWF -medieinventar i AV -portalen til det tekniske informasjonsbiblioteket
• Historiske vitenskapsfilmer av ÖWF i nettarkivet til det østerrikske mediebiblioteket

Individuelle bevis

1. ↑ se Wolf, Gotthard et al . : Filmen i vitenskapens tjeneste . Göttingen 1961. Festschrift for innvielsen av det nye bygget for instituttet for den vitenskapelige filmen OBr, samt Wolf, Gotthard: Den vitenskapelige filmen (metode-problemer-oppgaver) . (Se også Die Naturwiss. H. 18, 44th vol., 1957. s. 477-482.) Nyttrykk
2. ↑ H. Kalkofen: Oppgavene til EU som gjenspeiles i sin 40-årige eksistens. Typeskrift, 13 s. (1992)
3. ^ Encyclopaedia Cinematographica. 1952-1972 . På vegne av EF -redaktøren v. IMF utstedt. Göttingen, 1972.